Aksel snakker med Jonas og lengter hjem

Julia Pfeiffer State park, Big Sur

Aksel var glad for å begynne på skolen etter nyttår. Fint å være tilbake i hverdagen igjen. Få se Mrs. Dinsmore hver dag. Være sammen med klassekamerater. Beundre rektor igjen. Litt tregt å komme igang med lek etter skoletid i skolegården, men etter to uker har det tatt seg opp også.

Surfe-gutten

I går morges satt Aksel med Rubiks cube, som han har kjøpt seg for egne julegavepenger. Han beundrer fetter Johannes som er så rask til å løse den, og han ser på verdensrekordholderen, Feliks, på YouTube hver dag. Og nå får han nesten til én side selv!

I farta!

Så ringte Bestemor og Jonas til oss. Kjempekoselig! Vanligvis løper Aksel vekk fra Mac`en når noen ringer på Skype. Til jul måtte vi "fange" ham og satte oss alle fem i trappa for å få sagt god jul til dere der hjemme... Han gir fortsatt ikke særlig ved dørene. Men i går var det Jonas, Bestemor og Aksel. Og praten gikk.

Ut på tur....

Vi snakket om skolen til Jonas, om hvem han er i klasse med, om han har fått nye venner, eller om han leker mest med de han gikk i barnehagen sammen med, hva han lærer og mye mer. Aksel og Jonas utvekslet nyheter om tannfelling. De kommenterte tidsforskjellen, som gjorde at Aksel skulle spise frokost når Jonas skulle spise middag. De snakket faktisk også om været, for vi så godt på skjermen at det blåste ute på Nesodden.

Aksel og Jonas hjemme på Nordstrand

Etter at vi hadde avsluttet samtalen og spist frokost, kom ettertanken fra Aksel;
"Jeg lengter hjem, jeg.
Jeg savner å leke med vennene mine.
Jeg kjenner meg litt alene her, liksom.
Og når jeg kommer hjem til Norge så kan jeg snakke flytende norsk."

Det er ikke alltid like lett å være Aksel. Men disse tårene skyldtes et skrubbsår, da...

Lille, store, tapre vennen vår. Han setter ord på akkurat det samme som Helene og Simen gjorde noen uker/måneder før ham. Det er klart han føler seg litt ensom. Hans hverdag er jo bare å være én i mengden - på skolen, i klasserommet og i skolegården. Han har ikke kunnet nok språk til å ha med noen, eller selv være med noen hjem. Hverdagen hans er på skolen og så hjem sammen med oss. Helgene er bare med oss. Og han får ikke gjort seg forstått fullt ut til sine jevnaldrende eller voksne - han får ikke vist hvem han egentlig er - på grunn av språket.

Gutta boys fra Tyslevveien barnehage; Aksel, Oliver, Torkil, Lukas og Didrik

Aksel har det fint. Han er en glad gutt, og han trives stort sett veldig godt. Men det er fint at han setter ord på til oss at denne læringsprosessen har en pris - også for en gutt på seks og et halvt år.