Amerikansk skole-jule-avslutning

Desember har faktisk vært roligere her enn hjemme. For det første er det tre semestere på skolene, så store prøver blir litt spredd utover i stedet for å klumpe seg sammen. Helene og Håkon har hatt sine runder likevel med finals og avsluttende eksamener, men på ungdomsskolen er det mindre.

Kakefest i klasserommet til Aksel

For det andre, er det ikke så mange julebord for de voksne. Det er mange som har "Holiday parties", men når det er med jobben, er det like vanlig at det er for hele familien som at det er voksenfest. Og de voksenfestene som er, virker ganske snille på den måten at de slutter tidlig og ikke er de rotbløytene som mange har hjemme....

Snømannen Kalle - eller Frosty the Snowman...

Det har ikke vært noe juleball eller juleavslutninger  - verken på skolene eller i forbindelse med fritidsaktiviteteter for de to eldste. De har heller Winter-dances utpå nyåret.

Grettel, Aksel og Roslyn sitter spente i salen og venter på klassens tur

Denne gangen er det Aksel derimot som virkelig har fått "The American experience". På skolen har de øvet seg i mange uker på ulike sanger de skulle opptre med på juleavslutningen. Eller "The Holiday Program", som de kaller det her. To sanger på engelsk og en på spansk - to med innøvde bevegelser til og en uten.

Sunset Center med deres juletre

Carmel har et flott kultursenter som er byens "storstue", og som heter Sunset Center. Her skulle det avvikles juleprogram to dager på rad, med to og to klassetrinn som deltakere, og kun nærmeste familie som deltakere. En mamma på skolen er art director i Disneyland. Hun sto for bakrgunnsdekorasjoner. Og mange andre mammaer som var frivillige til å hjelpe til med logistikk ("barn-inn-barn-ut-på-scenen" og "barn-drop-off-og-pick-up" før og etter forestilling. Mange bidragsytere, med andre ord.

Hele 1. trinn på River Elementary School synger julen inn

Jeg kjente meg litt som deltaker i en av de amerikanske filmene som omhandler jul. Jeg satt nesten og ventet på noe som skulle gå galt, som i "Alene hjemme". Barna hadde fått streng "dress-code" for sin opptreden, og mange foreldre var stivpyntet også. Vi fikk høre at det var tradisjon for mange familier å la seg fotografere foran senterets storslagne juletre innendørs, som årets julebilde eller til bruk for julekort.

Konsentrerte barn fra Aksels klasse synger

Men når alt kommer til alt, vil jeg tro at følelsen og opplevelsen av en juleavslutning er nokså universell, og at de ytre rammene bare betyr noe helt i starten. Jeg sitter uansett med tårer i øynene, lar meg rive med, og oppsummerer året som er gått inni meg og lar tankene så vidt berøre hva som vil kunne skje i året som kommer. Jeg ser på de ulike barna som er alvorsamme og går inn for oppgaven sin, og på de som ikke liker å synge og som står og helst skulle sluppet unna å være i alles fokus. Jeg ser på barnet mitt og tenker hvor mye som har skjedd i løpet av året.

Disse tankene kommer uansett om det er i Bjørnemyr skole, Munkerud skole eller Tyslevveien barnehage. Uansett om de spiller juleevangeliet eller utøver en "nisser-og-dyr-teaterforestilling" som jeg må innrømme at jeg undrer meg over at noen har brukt penger på å kjøpe inn.

Likevel må jeg si at det var litt mer spesielt i år. Det å se Aksel stå der og synge på hele to fremmedspråk, kunne alle bevegelsene, konsentrere seg om oppgaven og attpåtil se ut som han likte det - det var en egen opplevelse. Det viser at det har skjedd mer på ett år enn det vanligvis gjør. Og jeg er glad for at han er så stor at han nok vil huske dette selv også. Og se på disse bildene og snuttene og smile han også. Med eller uten tårer.