På Garrapata-heia

På heia. Ytterst ute, til høyre for Agnete, stikker Point Sur ut i Stillehavet.

Et lite stykke sør for oss, langs kysten, ligger Garrapata. Bare 15 korte minutter med bil langs Big Sur. Det er et åpent friluftsområde lagt i noen friske skråninger ut mot havet. 

Nær toppen er det fint med en kort rast. Flasken med vann går frem og tilbake.

Vips er vi over toppen og ned på andre siden. I bunnen treffer vi på et lite, trangt dalføre med tett skog.

Det er bratt og karrig. Underlaget er løst under føttene. Det svir litt i lårene opp de nesten 600 metrene til toppen. Det er ett hovesdspor i denne parken, lagt opp som en runde. Rett opp på toppen, bratt utfor på baksiden, ned og tilbake i en frodig canyon stappfull av Redwoods. Fabelaktig trasé.

Gode stier.

Det går raskt opp. Underveis er det praktfull utsikt ut mot Stillehavet. Agnete har havet i øyekroken og er ekspert i hval-kjenning. "Jeg ser hval", sier hun. Rett utenfor går visstnok hvalenes E-6 og hval-sprut er dagligdags syn for de lokale. Artig for marine entusiaster.

Redwood

 400 meter ned på baksiden dukker vi ned i tett vegetasjon. En smal lund av redwood ligger rundt bekken. Selv om dette ikke er gammel skog, er slike trær spesielle. Gjerne et par meter tykke stammer, slanke og temmelig høye. Vår egen gran blir en pjuskete liten fetter ved siden av. Dessuten er disse skogholtene så åpne. En fin tur-skog.

Et vellykket selvportett.

Agnete forklarer hvordan to store trær vokser opp av et gammelt vindfall

Det er umiddelbar glede over oppdagelsen vår. Særlig den frodige dalen er et opplagt mål for en familietur. Bekk, skog og en god sti. Tykke vindfall ligger som perfekte klatrestativ. Vi må tilbake.