Gummibåtfamilietur på Coloradoelva

Navajo-land. Skikkelig ville vesten.

Agnete hadde forbannet seg på det. Vi skulle på elvetur i selveste Grand Canyon. Helst rafting. Suse nedover strykene i Coloradoelva på digre gummiflåter. Se Grand Canyon fra undersiden.

Coloradoelva, dammen øverst, Page til høyre, Horseshoe bend er tydelig et stykke nedover.

En kjempegod ide. Men all raftingen i den delen av elva hadde aldersgrense som nektet oss en familietur. Ingen små barn fikk plass. Leit.

Glen Canyon Dam er 220 meter høy. Riksveien til Utah går over broen.
Vi måtte ha på hjelm da vi gikk under brua på vei til båtene.
"People throw their lucky coin", som de sa.

Derimot lot det seg gjøre litt høyere opp i elva. Ovenfor Grand Canyon, i det som heter Glen Canyon. Vi meldte oss på en dagstur. Ingen av oss hadde peiling på verken rafting eller området det skulle foregå. Page i Arizona er en liten by skikkelig ute i huttaheita. Den ligger i Navajoland og er en rest etter byggingen av Glen Canyon Dam, et av de store prosjektene med å temme Coloradoelva.

Farefullt liv på båten. Strykene går tydelig hvite og alle må holde seg fast for harde livet.

Halveis nedover stoppet vi for en rast. Sandbankene er fine, men elva er iskald. Dam-vann.
Simen er ikke særlig fristet til å legge på svøm.

 Landet her ute er rimelig flatt og midt i dette evige slettelandet snirkler elva seg sør og vestover. Men der Glomma eller Begna ligger i bunnen av vide U-daler, går denne store elva i bunnen av en sjakt. Vannet har simpelthen skåret seg loddrett ned i porøs, skrøpelig sandstein.

Inne i Horseshoe Bend. En 180 graders vending. Spesielt med dette stedet er at kanten øverst i bildet er en kjent utsiktsplass. Nesten som Prekestolen. Vi gikk dit på kvelden. Flott, mektig og dødsskummelt.

Opplegget var at vi skulle duppe i vannet mellom dammen ved Page og nedstrøms til der Grand Canyon begynner. 15-20 kilometer i en robust sak som minnet om en rib med ekstra mye luft.

Følget vårt.

Dammen er svær og holder Lake Powell på plass, en innsjø med omtrent halvparten av Mjøsas vann. Tanken (I likhet med Hoover-dammen ved Las Vegas) er å hindre flom og mudring i vassdraget. Strøm er et biprodukt.

Sandsteinen virker blankpusset. Ikke lett å klatre opp her.

Kapteinen på båten er en tøffing, inngift Navajo-indianer med fartstid fra US Coast Guard. Han veksler mellom å gi leksjoner i lokal geologi og livet i Navajo-land. Barneoppdragelse, arbeidsliv og Navajo sand stone. Som lærepenge for datterens ungdomsfyll og påfølgende bortforklaring, tok han henne ut av skolen i 6 måneder og satte henne til jobb hos Taco Bell. Ti timers arbeidsdager for luselønn. Hoi, jeg merker vi er langt hjemmefra.

Mot slutten av båtturen. Berget endrer fasong. Blanke, monolittiske flater viker for oppsprukket, lagdelt fjell typisk for Grand Canyon.

Enda tydeligere.

Elva viste seg å være rolig og udramatisk. Vi putlet nedover mens vi så på de 300-500 meter høye veggene rundt oss. Blandingen av tilbakelent båttur, fint vær, dramatisk utsikt og litt naturfag fra kapteinen var topp.

Slutten på turen. En fin oase omgitt av merkelig ørken og bratte fjell.