The 24th Annual Jewish Food Festival

Våre nærmeste venner her borte, Seth og Naomi og jentene deres, er aktive medlemmer av "The Beth Israel congregation" - en jødisk menighet her i Carmel. Jentene har ofte reist langt av gårde på sommerleir i menigheten. I år var eldstemann, Alex, leder for de yngre barna på sommerleiren i 9 uker - nesten hele sommerferien hennes. Det er dedikasjon!

Småjenter med matlevering

Menigheten deres her arrangerer én stor begivenhet i året - nemlig The food festival. Da settes det opp store matboder i bakgården til synagogen, det settes frem stoler og bord, på scenen er det opptredener i form av blant annet sang og musikk og et "arrangert" bryllup. Inne i synagogen fortelles historier, og utenfor selges også kunsthåndverk. Menigheten byr på seg selv. Svært mange medlemmer stiller, og folk utenfra strømmer til for å besøke denne festivalen. Biler parkerer overalt, de setter opp shuttle-busser fra store parkeringsplasser og det lokale politiet stiller opp og dirigerer trafikkavviklingen.
Stort, med andre ord.

Helene og Alex var "kundeansvarlige" og i front

Naomi og Seth trengte hjelp i bua si. Hjelp til å ekspedere og til å lage mat. Jødisk tradisjonell mat på samlebånd. På menyen i bua deres stod det sandwicher med varm pastrami eller corned beef eller "half and half" - med coleslaw og pickles til. Helene og jeg meldte oss til tjeneste og stilte opp med håret i hestehale og lånte forklær på. I bua gikk det til tider unna så vi ikke rakk å produsere nok sandwicher, og innimellom slagene fikk vi treffe venner av våre venner, deres unge voksne barn, slå av en prat og bli enda bedre kjent.

Naomi, Janie og jeg har tid til en liten pause

Seth lager pastrami-smørbrød

Frityrsteking av "latke". Glad det ikke var den bua vi skulle stå i...

I de andre matbuene kunne du få "latke" - små, frityrstekte potet-lapper - litt røsti-potet-aktig, du kunne få vegetarmat, grillet laks, bakverk, tradisjonell suppe og mye mer. En fra menigheten mente at tradisjonell jødisk mat egentlig er en samling av mat fra mange ulike steder i verden - akkurat som folket selv.






Gutta skulle bare kjøre oss bort, være så lenge de gadd, og så finne på noe annet. Men ingen fikk jaget dem derfra. Håkon browset rundt på området med kameraet i hånda. Simen traff en av sine fotball-kompiser - Mac - og de begynte av seg selv å hjelpe til som løpegutter da det sto på som verst.

Frivillige løpegutter med kalott. 

Aksel tilbrakte fem timer i en lund med utrolig kule barnesysler. Det var månesand og det var kulestativer og det var barn han kjente fra skolen sin. Han slo til og med av en prat og stod og lo med dem!

Timene bare fløy for Aksel

Jeg vet ikke hvem som koste seg mest. Men det var en unik dag. Å delta på jødisk matfestival sto ikke øverst på vår "to-do"-liste i USA før vi dro. det burde det ha gjort - nå takker vi for at vi blir så inkludert her borte. Det gir oss en innsikt i deler av samfunnet her som det ville tatt veldig lang tid å få på egen hånd.