Valentine`s day

De er seriøse på sine "holidays" og markeringer her borte. Både folk og butikker. I høst var det Thanksgiving. Det skrev vi om. Ikke før var gresskar og skrekk og grøss ryddet vekk (dagen etter ferien var over), så kom juledekorasjonene. Vi lurte litt på om jula skulle vare like lenge i etterkant som i forkant - som i "jula varer helt til påske", men sånn var det ikke. Superbowl var på gang, må vite! I butikken lagde de en imitert fotballbane (kunstgressmatte) med alle godsaker man trenger for å komme seg gjennom Superbowlsøndag. Budweiser-øl, Cola, chips i alle varianter, lettvint snacksmat og mere til.

Da Superbowl var over og New York Giants vant - det var ikke så viktig her siden San Fransisco 49ers røk ut i semifinalen - så var det duket for Valentine`s day. Og den er minst like stor som Thanksgiving, virker det som. "This is my favorite holiday that is not even a holiday!", sa en av mammaene jeg kjenner. Butikkene ble fylt opp av effekter og ulike kort og masse godteri og sjokolade i hjerteformede esker.

Full konsentrasjon og strengt system. Ingen skal glemmes!

To uker før Valentins-dagen fikk Aksel med seg en navneliste hjem over alle i klassen. Der stod det at dersom man skulle gi Valentines til noen, var det hyggelig om alle fikk. Men hva er egentlig en "Valentines"? Jeg følte meg litt kulturelt fortapt. En ting er å observere ulike tradisjoner vi ikke har hjemme, men en annen ting er å delta på riktig måte! Jeg fikk forklart at et kort og noe godt eller artig å holde på med, er vanlig blant barna. Vi kjøpte kort og en pose med hjertesjokolader, og Aksel gjorde seg flid med å skrive til hvert barn i klassen. Jeg tror vi traff ganske bra, selv om mange av barna ga masse godteri, og blyanter og mere til.

Litt ulike kort. Begge Aksels lærere fikk også. Med dollartegnet. Som betyr Otter-bucks. Skikkelig raust.

I de eldre årganger er kort, sjokolade eller roser gjengangere. På Middle School fikk alle elevene et Valentines kort fra elevrådet, og det var noen som hadde ordnet noe privat i tillegg. På Carmel High School solgte de noen dager i forveien roser. Elevene kunne kjøpe og skrive på hvem de skulle gi til, en liten hilsen, og til slutt; hvilket klasserom vedkommende var i femte time. Så ble blomster delt ut 14. februar. Helene syntes dette var en dårlig skikk - enda en anledning for "de populære" til å vise hvor ettertraktet de var, og for de som føler seg alene til å føle seg enda mer alene....

Smoothie på bordet til alle, posene står klare til hilsener.

I klassen til Aksel ble det markert med nok en fest i klasserommet. Foreldre stilte opp og lagde søt og rosa smoothie (ganske sunn, faktisk!), hadde fruktfat og cup-cakes. Det var lagt opp til ulike aktiviteter i klasserommet - fra å lage et hjerte med fuglemat til småfuglene, lage et "sprellende" hjerte, morsomme leker ute og mere til. I forveien hadde klassen hatt prosjekt med å lage Valentines kort til familien sin, og de hadde dekorert sin egen pose til å ha alle Valentines-hilsener oppi.

Smoothie-drinke-mikserne. Hun som styrer blenderen, er Aksels Mrs. Rice - leselærer og kul dame.

Mye å finne ut av!

Og party ble det! Masse hygge, masse godteri, og god stemning blant barna. Alle var så takknemlige, og de var utrolig flinke til å takke hver enkelt i etterkant for det de fikk.  Og noen hadde virkelig lagt sjelen sin i dette. Flint hadde for eksempel fått mammaen sin til å ringe den norske barnepiken sin for å høre hvordan man ville gi en Valentins-hilsen på norsk! Han var så søt. Han leste så godt han kunne for Aksel, så kom han til meg og spurte om det var riktig etterpå. Om Aksel klarte å ta innover seg betydningen av Flints innsats, er et annet spørsmål. Det skal mye til å konkurrere med store kjærligheter...

Flint leser hilsenen han har skrevet til Aksel

Så nydelig enkelt kan det gjøres.

Denne gangen fikk også mamma gå på sitt eget party. Naboen vår, Judy, inviterte til damelunsj i anledning Valentines på en restaurant i nærheten. Hun ba om å ha på litt Valentines-antrekk og ta med en Valentines som skulle samles inn og deles ut til alle som kom. Nok en kultur-kattepine for en nordmann. Ikke hadde jeg noe rødt eller rosa å ha på meg. Og hva i all verden kjøper man med til damer som sikkert har alt fra før? For venninnene til Judy er sånne som har alt fra før. Jeg funderte en stund, skaffet meg et skjerf å ha på, og landet på å ta med en gaveeske med noen fine lys, og hang en hjertesjokolade utenpå i et rosa bånd.

Judy hadde pyntet bordene på restauranten, og hadde sørget for bordplassering

Gaven jeg fikk, var nok den mest spesielle og personlige av alle konfektesker og vinflasker. Jeg fikk et  hjemmelaget kort, en brent CD med Love-songs, og et par sokker. Det var en søt gest, og jeg satt på bord med giveren, som var like søt.

Personlig gave, dikt med skikkelig romantisk pynt. 

Og nå: butikkene er fylt opp av påskegodt, påskepynt og påskeeffekter. Har vært det i to uker snart. På tide, sier nå jeg, siden det er så lenge siden jul. Men jeg er likevel litt bekymret.... Jeg ser ikke den minste bit av noe som ligner marsipanpølsene til Nidar!!