Grand Slam Home Run

Tid for første møte med de amerikanske idrettene. I går kveld var det baseball. Venner inviterte oss til noe slags champions league for 12 år gamle gutter, Bronco world series. De beste lagene fra hele verden. Siden Monterey var vertskap, fikk laget deres "gratisbillett".

Maya foklarer hva som foregår.
Selv var hun soleklart best på sitt eget lag.

Med ytterst overflatisk kjennskap til baseball, var det påkrevet med innføring. Jeg skal ikke gjenta prosedyrene her, bare bemerke at det hele minner om slåball. Eller slik som slåball ville spilles hjemme om voksne bestemte seg for å lage ordentelig idrett av det. Uansett, vi fikk excellent guiding: Regler, hva som skiller gode og dårlige lag og hvilke skills som gjelder.

Nasjonalsangen. Alle snur seg mot flagget.
Alle synger med eller tier stille. Ingen kødder.

Kampen i går stod mellom et toppranket mexicansk lag og Monterey. Kanskje et par hundre tilskuere, massevis av boder, voksne med fargerike supporterdrakter, buttons med bilder av favorittspillere. Nasjonalsangen sunget av en ung jente, en hjemvendt soldat som fikk starte kampen (the first pitch). Alvorlige og symboltunge greier.

Monterey ble knust. Skikkelig ydmyket. Etter en såkalt grand slam home run midt i kampen, gikk vi. Det er som å få en hat trick mot seg på 5 minutter. Da orket ikke våre venner mer, og ville ha oss på en burgersjappe i stedet. Jippi.

Godt å varme seg på litt kakao.

Barna gikk fra kampen temmelig oppspilte. Uten kanskje å få med seg alle nyansene i spillet, forstod de opplegget godt nok.
"Bra!" sa Aksel, sikkert like mye til viraken rundt som til selve matchen.

Update: Fikk nettopp en sms fra vår venn Seth: "Final score: Mexico 27 -Monterey 5. It was the most runs ever scored in the Bronco world series. Ever!"
Se det.
Amerikanerne er helt besatt av sports-statistikk. Kampen går inn i historiebøkene - og vi var der! Hurra.