Yosemite Valley

Oppstilling foran dalen. Aksel er krystallklar på at posering er et overgrep.
Mellom Agnete og Helene er "Bridal Veil Falls".
Halfdome er tydelig innover i dalen og helt til venstre skimtes El Capitan.
Rett bak ryggen til venstre ligger Yosemite Falls

Det er dette alle forbinder med Yosemite (jo-SEMM-iti, ikke jåshe-mait), utsikten fra det såkalte tunell view. Fra Mariposa Grove er det tre kvarter med skogkjøring ala Hensmoen før veien svinger ned mot dalen. En kort tunell gjennom et bratt sva, og på baksiden bremset vi kraftig opp. Helt uventet fikk vi selveste Yosemite-utsikten midt i fleisen. Vi stoppet, gikk ut og pekte på alle landemerkene. Halfdome, Bridal Veil Falls, El Capitan...

Under Bridal Veil.

Fem minutter senere pakerte vi bilen påny. Asfalterte gangveier tok oss inn under fossen "The Bridal Veil". Det slo oss hvor enkelt tilgjengelig alt er gjort, hvor lett det er å være turist her inne. Selve fossen er lik hundre fosser hjemme i Norge, men her på vestkysten er store fosser eksotiske og folk begeistres lett av fossesprut og vann i håret.

Helenes foretrukne måte å være passasjer. Utsikten blir unik og luftig.
Over tårner den 600 meter høye nordvest-veggen til Halfdome

Etter en god bil-rekognosering opp i dalen var det blitt sein ettermiddag og vi vendte ut igjen og fant veien til hotellet.

På vei inn under Halfdome gikk vi langs elva som renner gjennom dalen.
Denne kryssingen var på ingen måte nødvendig, men for barna var den uimotståelig.

Tidlig neste morgen smurte vi frokost-matpakker og kjørte innerst inn i dalen, parkerte og spaserte en halvtimest tid inn til foten av Halfdome. Selve Halfdome fjellet er en merkelig, flott og imponerende skapning. En glatt halvkule av granitt delt i to. 

Ved Mirror Lake, et idyllisk lite tjern med sandbanker og en stor stein som måtte bestiges.
1500 meter over oss ruver toppen av fjellet.

Godt humør på Simen

Campen vår. Et par brødskiver, vassing i det grunne vannet, hopping på steinene og litt sjokolade. Topp utflukt.

Om du ønsker å gå på toppen, vil en mye brukt sti ta deg opp etter en lang dagstur. Siste delen går bratt opp svaet på østsiden langs the Halfdome cables, utfordrende kabel-rekkverk rett opp den skrå, glatte fjellsiden. En spennende tur jeg håper å ta senere.

Gutta danser på vei ned

Yosemite Falls var neste stopp, bare noen få minutter unna. Visstnok en av de høyeste fossene i Nord-Amerika. Bare for de uredde med god tid: opp i siden langs noen hyller, tar en sti deg til toppen av fossen. Fristende, men den får også utsettes til senere.

Helene foran Yosemite Falls.
To fossefall hvor gangveien tar oss inn til bunnen av den nedre delen.
Merk hordan det øvre fallet flyttes av vinden.

Noe av det spesielle med Yosemite er at alt ligger så tett. Langs et kort dalføre ligger alle severdighetene rett ved siden av hverandre.

Lower Yosemite Falls.
Den virket så beskjeden fra avstand, men merk mannen på kampesteinen i bunnen av bildet.

Dessuten hadde jeg og Agnete nøyaktig samme tanke rundt det naturmessige: Etter mye eksepsjonell natur langs kysten og i ørkenen, virket Yosemite forbausende norsk. Som en eventyrlig norsk vestlands-dal på steroider. Alt var liksom litt høyere og brattere enn hjemme, helt oppskriftsmessig amerikansk. En slags mutert hybrid av Romsdalen og Lysefjorden iblandet mye Eikesdal og Innerdal. Jeg juger litt, men ikke mye.

"Nesa" på El Capitan i profil. Nesten 1000 loddrette meter.
Vi har lyst til å gå inn til foten, ta på veggen og se opp.

Ved inngangen til dalen ligger en svær, svær, blokk av granitt kalt El Capitan. Hovedveien går så å si langs foten av den 900 meter høye loddrette veggen. Bare 15 minutter på sti tar oss inn til bunnen.

Simen prøver noen forsiktige første steg på vei opp. Bare 3000 fot igjen.

Selvportrett med ryggen mot granitten.

For de som liker klatring, skal dette være gralen, et av de store svennestykkene i verden. Vi så ett lag på vei opp mens vi spiste sein lunsj under veggen. De slo opp teltet sitt mens vi så på. Granittveggen virket forbausende glatt, opplagt en vrien måte å komme seg til topps.

Nesten ikke synlige på avstand. Små mauer i veggen. Med kikkert ser vi telt og utstyr. Imponerende!

Vi avsluttet en lang, flott dag her inne med å ligge på ryggen tett under stupet. Se oppover langs den blanke steinen og undre oss over både fjellet og at det faktisk er mulig å komme seg til topps med henda.

Hoi, så bratt og høyt.

Aksel vurderer muligheten for å nå toppen, men legger motstrebende prosjektet på hylla.