Glede, litt gru og mye ærbødighet

Monterey Institute of International Studies

Nå er det min tur.
Barna er godt i gang allerede. Bortsett fra ørlite skurring i starten, er de fornøyd. De mestrer skoledagene sine. Hvordan blir det for meg?

Skolestarten min var på mandag. En slags. De begynner med en uke full av orienteringer. Aller først var det naturligvis velkommen til alle i plenum. 350 nye elever. De fleste på språkfag, resten på politikk og MBA. Det var mange asiatere og overalt rundt meg summet det på østasiatisk. Kult. Vestkysten er helt tydelig vendt like mye vestover mot "østen" som mot "vesten".

Presidenten forteller litt om hvor stolt han er av skolen sin. Med god grunn: Rankingen ligger på mellom 20. og 15. plass. Jeg tror han mener i verden. Jeg smiler for meg selv. Det kjennes bra å være omgitt av dyktige folk.

Deretter var det en hel time om academic honesty and trust. Dere må ikke plagiere! Ingen juksing, folkens! Neivel. En god og sterk presentasjon om integritet og tillit jeg gjerne skulle sett i mine NTH-dager. Og i kjølvannet følger umiddelbart og ganske logisk et voldsomt trykk på originalitet og verdien av selvstendig arbeid. "I want to see something fresh, something new", sier de ofte om arbeidet de forventer av oss. Hoi... Jeg kjenner et lite sug i magen allerede.

Vi må oppføre oss skikkelig.

Etterpå var det spørrerunde for oss som skal drive med ikke-spredning og terror. Mye handlet om jobbmarkedet. "It's tight", sa Jennifer (som er career adviser), "I'm just back from Washington DC. DOD (forsvarsdepartementet) is cutting budget and not hiring. Same with CIA. Best options are maybe UN and IAEA." Skolen min tenker mye på karrieren vår. Nesten like mye som elevene tenker på sin egen. Det er helt tydelig. Et helhetlig løp av skole, praksis, litt volunteer work og noe prosjektarbeid, som bringer deg dit du vil. Det gjelder å ha en klar ide om hva du ønsker. På en måte selger de dermed pakkeløsninger. Undervisning + relevant jobbspesialisering + tilrettelagt nettverking. Jeg liker det også, og skulle gjerne sett det i norsk høyere utdanning.
Uansett. Det kjennes nesten urettferdig godt å kunne lene seg tilbake i stolen og trekke på skuldrene. Det gjelder jo ikke meg. Rundt meg sitter 30-40 stykker som er genuint bekymret for framtiden sin og om de får den jobben de ønsker.

Det som er litt utmattende med skolen nå i starten, er den "administrative hjemmeleksa". Det er utrolig mye å sette seg inn i før alt er på plass. Mest på skolens mange nettsider.  Mange av websidene har en liten knapp som sier "jeg har lest og forstått". Tilsammen er det sikkert et dusin online dokumenter som må fylles ut før du får "klarsignal". Og ingen steder finnes en klar oversikt hvor disse er, og hvilke akkurat jeg må forholde meg til. Om ikke alt er på stell, får du ikke velge fag. Jeg opplever denne delen av amerikansk skole som vanskelig og litt uoversiktelig. Jeg savner NTH hvor man simpelthen bare møtte opp første skoledag.
Heldigvis er det plenty folk å spørre. Alt går seg til.

Sommerfugler? Jepp.
Hodet er fylt av like deler skrekk og glede. Pluss en absolutt trygghet på at jeg er på rett sted.