Inspiration Point

Bak matbutikken vår ligger en liten åsrygg. Rund i formen, uten skog og med en grusvei som tydelig skjærer opp i lia. Jeg har mange ganger tenkt at utsikten fra toppen ville være god. Hele Carmel og nedre del av Carmel Valley ligger under deg. Men vanligvis henger det skilter av typen "Trespassers will be shot, survivors will be shot again" eller trussler om å bli dratt for retten, ved hver grind. Det hjelper ikke å være skandinav eller spille naiv. Folk deler ikke på jorda si. Jeg skulle like å se plakater med omvendte budskap. "Velkommen på eiendommen min, ta med søppla deres" eller "her kan du gå hvor du vil, fin rasteplass oppi skogen".

Tilfeldigvis fikk vi vite at nevnte åsrygg var donert fra en privatperson til offentligheten noen år tilbake. En kort tur på Google viste at området er åpent, men at man må søke om adgang. Egen nettside med skjema. Jeg fylte ut og fikk tillatelse som måtte printes ut og bæres på kroppen.

Deler av Carmel i bakgrunnen.
Halvøya som stikker ut bak er Monterey Peninsula.
Vi bor like over pannen til Agnete.

Strålende sol og klar luft er perfekt turvær. Tidlig avgang borget for lav sol. Hjort gresset rundt oss og hauker sirklet lavt over hodene våre.

Agnete ved Inspiration Point: Carmelbukta. Point Lobos ytterst til venstre.

På toppen satt vi oss på en benk, åpnet matpakka og så utover hele Carmel Valley estuary (elvedelta). De tre skolene til barna var tydelige. Deler av Carmel sentrum og kystlinja fylte mesteparten av utsikten.
Jeg synes det hjelper på forståelsen av geografien å se landet ovenfra. Komme seg høyt opp, helst opp på toppen.

Ni av ti dager henger tåka tjukk og våt. Alle trær får skjegg.

Vi møtte ikke på folk under turen. Helt tomt.
Jeg merker det nye hjemstedet vokser på meg. Hver ny tur avdekker nye spennende steder eller ideer til atter nye områder som må utforskes.
Tommelen opp for California.