Besøk hos flere bra folk i Minnesota

Håkon har mer slekt i USA. I Minnesota, selvfølgelig! Der bor etterkommere etter utvandrere fra Valdres og Anmarkrudslekta (på Barbro sin side). De har vært veldig flinke til å holde kontakt med sine aner i Norge, og vice versa. I fjor sommer var det et stort slektstreff i Norge. Vi gikk dessverre glipp av det fordi vi skulle reise til USA, men nå har vi fått møte mange av de som var i Norge, her på deres hjemmebane!

Det var underlig å kjøre inn i Minnesota og se hvor sterkt preget av norsk opphav denne staten er. Man har alltid hørt om det og tøyset med det, men det stemmer faktisk. Å høre etterkommerne fortelle enkelt-historiene til de som tok det store skrittet til Amerika, er spesielt. Det er så man i selve landskapet ser for seg Wilhelm Mobergs utvandrer-trilogi og hører Liv Ullman si på sitt noe gebrokne svensk: "Karl Oscar - nu vil jag med åka til Ameriken!"

Velkommen til Vang. Med norsk og amerikansk flagg. De feirer 17. mai. De kårer miss Norway i alle de "norske" statene, og så konkurrerer disse om å bli "the American Miss Norway". De har gode jordbær også. Som i Norge. 

Vi var invitert til Betty, Barbros tremenning, og hennes mann Walt i Nrothfield, Minnesota. To oppegående og utrolig hyggelige mennesker som har viet sitt arbeidsliv til St. Olavs College - som ligger på nabotomta deres, nærmest. Han som filosofiprofessor og hun blant annet som ansvarlig for studenters utenlandsopphold - som det var mange av.

Gode Betty 

Walt med sitt lune smil

Vi fikk en skikkelig omvisning på colleget, og ønsket egentlig å være unge studenter både Håkon og jeg. Lesesalene i Universitetet i Oslo sin Urbygning på Karl Johan ville måtte skamme seg målt opp mot omgivelsene studentene her fikk nyte!

De tok frem et kulespill vi aldri har sett før. Det fenget store og små.

Full konsentrasjon. Aksel og Simen var de beste. Men de trente også mye!

Vi ble for halvannet år siden kjent med en amerikansk familie som hadde gjort det samme som oss, bare i Norge. Det var niesen til Betty og Walt og hennes familie. Mannen hennes var Fulbright-stipendiat i Oslo, og barna, Caleb og Caroline, gikk på norsk skole og barnehage i Oslo. De dro tilbake til Northfield rett før vi dro over hit, og nå fikk vi treffe dem igjen!

Simen og Caleb (9) fant hverandre med en gang tross tre års forskjell. Simen fikk også overnatte hos dem.  

Caroline (6)

Sist Aksel og Caroline snakket sammen i Norge, kunne han ikke noe engelsk, men hun kunne litt norsk. De lekte bra sammen likevel. Nå snakket Aksel flytende engelsk, og hun nektet å snakke norsk. Jeg tror de begge var fornøyd med det byttet.

Mye sprell og stup i bassenget

Caroline var skikkelig uredd!

Kelly

Vi storkoste oss ved bassengkanten i hagen til Betty og Walt, Det var varmt i været, og det eneste rette stedet å være mye av tiden. Ungene syntes det var deilig å slippe å være turister, bare kunne leke, slappe av, slå av en bra prat med Betty og Walt og de andre og gjøre det de hadde lyst til. 

Fantastisk lego-butikk. Du kunne plukke akkurat de klossene du ville i løsvekt - akkurat som godteri!

Men en dag skulle vi opp til Minneapolis og tite litt, og vi skulle besøke enda flere fra slekta. På vei opp dit dro vi innom Mall of America. Et gedigent kjøpesenter med innendørs fornøyelsespark, akvarium, kino og all verdens butikker. Vi tok en rask titt, Simen kjørte en syk berg og dalbane, vi gikk innom Lego butikken og Helene kjøpte noe på salg på Victoris Secret. Kjapt og effektift lite inntrykk av gigantomania som kanskje bare finnes her borte. 

Joann og Paul - foreldre til Linnae som har undervist engelsk i Polen i noen år. Joann er også niese til Betty.

Vi gikk en fin tur langs en elv med fossefall. Den rant til slutt ut i Mississippi. Helene vasset i selveste stor-elva.

Helene dypper bena i Mississippi

Betty og Walt på kjøkkenet. Samarbeidet var vel definert og raffinert opp gjennom mange år ;-)

Betty og Walt lagde så deilig mat! Vi har ikke vært så godt vant hele tiden på turen, og barna har egentlig ganske raskt gått lei av fast-food og annen restaurantmat. Så det var en dobbel velsignelse å få spise hos Stromseth-familien. Vi hadde også gleden av å spise hos deres sønn, Jim, og kona Laurie, i Washington DC en ettermiddag da vi var der. Da fikk vi treffe søsteren hans med familie også. Masse interessante mennesker på en gang!

Jim - utsøkt kokk. Han driver catering i Washinton DC og er fast leverandør til blant annet Clinton-familien. Jane, hans søster, fortalte at han også var fast leverandør av inside-news....

Simen koser seg med Walts gode vafler til frokost!

Tid for å takke for samværet! Caleb er med.

Helene satte stor pris på at B & W spurte av interesse og lyttet til svar. 

Å møte Betty var som å se igjen en god venn. Takk for praten!

Baksiden av medaljen med å treffe så mange bra folk, er at man må si farvel til alle. Så mange steder man kunne ønske seg å tilbringe masse tid, og så mange mennesker man gjerne skulle ha fått kjenne lenge og tilbringe masse tid med. Men vi får bare være utrolig takknemlige for å ha fått anledning til å treffe dem alle sammen. Så kan vi bære dem med oss videre i hjertene og tankene våre. Og føle oss rike.