Point Lobos - nærparken

Jeg har alltid tatt den for gitt. Allemannsretten hjemme i Norge. Gå hvor du vil. Telt hvor du vil. Gjerder er bare for dyr. Ingen skilt som sier "keep away". Til gjengjeld må du oppføre deg skikkelig. Det er virkelig en vidunderlig oppfinnelse.

Her borte er det ikke sånn. Det er noe alle vet. Går du på annen manns eiendom, kalles det trespassing. I enkelte stater kan du skytes for slikt. Og gjerder er overalt.

På øyene vrimler det av seler.

Jeg har gjentatte ganger spurt om dette. Stort sett er svaret at - jo, private property er på alvor. Det er ikke greit å gå utenom offentlig eiendom. Folk blir sure og ber deg gå. Det er helt naturlig for dem. Like naturlig som freedom to roam er for oss i Norge.

Mr Park Ranger lar alle se i kikkerten. "it looks like brown moss"  sier han.
But it's seals. It's like the whole island has fur"

Så - hvor går folk på tur når utmarka ikke er for alle?
De går i parkene.

I Norge er parker akkurat som hager. De er plener uten tilhørende hus. I USA er parker det samme som friluftsområder. Oppsiden med denne ordningen er at parkene er høyt elsket, mye besøkt og svært godt ivaretatt. Gode stier, nesten som fortau. Kart og sti-skilter overalt. Park-rangers der du forventer.

Den bakerste pynten er Monterey-halvøya.
Vi bor nær bakre ende av den borterste stranda.
Point Lobos er den trekantformede haløya nærmest.
Hwy 1 danner en østre grense for parken

Vår nær-park heter Point Lobos, er fem minutter unna med bil og er et nes som stikker ut i Stillehavet. Den er liten, bare noen få kilometer i alle retninger. Noen dusin stier, rikelig med skjulte strender, seler, otere og kanskje en blåhvalfamile om vi er heldige. Den er nydelig på alle måter og morsom for store og små.