I skolegården

He is doing marvelous, forsikrer Mrs Dinsmore.

Minstemann har lange skoledager. Oppmøte halv ni og ferdig tre blank. Det mest fristende er å skysse han hjem omgående etter han har tatt frøken i hånda og sagt have a nice day. Men slik gjør man det helst ikke her. Carmel River School  har nemlig de mest supportive and engaged foreldre i hele distriktet. Vi tar i stedet med litt snack (frukt), plukker opp Aksel, setter oss i skolegården på en av de mange benkene og sender gutten ut i frilek. Rundt oss er det mange foreldre som gjør det samme. Ypperlig måte å bli kjent med andre voksne og barn, prate skole, jobb og liv.

Det som gjør dette ekstra attraktivt er at folk er uvanlig villige til å dele av seg selv. Helt uvant, befriende og skikkelig gull. Min sekunda engelsk bryr dem ikke.

Rektor går i gul vest og passer på flokken sin

Jim er pappa til Roslyn og er program manager uten jobb. "I'm between jobs." Han ler (med rette) av vår Nissan Armada og ønsker seg en Toyota Prius. De neste ti minuttene diskuteres energipolitikk. Progressive Californiere er omtrent som nordmenn - unntatt i skattespørsmål. Energy is too cheap! Jeg har i mente arbeidssøkingen hans, og vil snakke med han om jobbleting neste gang. Nedgangstidene er tydelige her borte.

Agnete forteller Jim om utfordringene med å skysse tre
barn til tre forskjellige skoler.

En annen kar står og prater voksent med jenta si. Han skiller seg ut ved å være for gammel. Bestefar? Jeg ser bort på han, nikker og smiler. Han kommer straks bort og hilser. "oh, from Norway?" Og ganske riktig - han har adoptert barnebarna(!) Gammel advokat fra LA som mistet praksisen på grunn av sykdom. (I battled leukemia for four years. ) Til slutt orket de ikke storbyen mer, realiserte den gamle drømmen og tok med seg barnebarna hit. Litt sørover mot Big Sur. What happened? spurte jeg forsiktig med vag referanse til barna. My daughter, -drugs, crystal meth.  I dont know if she`s still alive. Du store min. Hva sier man til slikt?

Gutta snurrer beyblades. Aksel vil ikke hjem.

Vips er det gått en liten time. Aksel hankes inn under store protester. Senere forteller han at  "- jeg kunne ønske det var mulig å bo på skolen." Virkelig? " ja, og frøken er vakker og rektor er skikkelig kul." Fantastisk.