En milepæl

Vi har lenge bygget oss opp til, og snakket mye om, første skoledag her i USA. For Aksel den aller første i livet. Det er store greier!

Forventningsfulle gutter på 1. skoledag

Som for alle som skal i gang etter en lang periode i sommerferiemodus, er det krevende å stå tidlig opp. Her var det tre veldig morgentrette barn som måtte opp før halv sju, og matlysten var ikke stor. Vi kom oss av gårde på det som blir en daglig kjørerunde for å rekke barnas skolestart kvart på åtte. Først slippe av Helene opp i krysset ved Highway 1 før vi svinger ned mot Simens skole. Der er det voldsom trafikk, med lange køer for å slippe av barn. Enda verre ved henting, så der må vi lære oss noen triks etterhvert for å unngå å bruke 20 minutter bare på skoleområdet. Aksel begynner ikke før halv ni, så han får kanskje mer enn én kafétur på morgenkvisten sammen med mamma før han skal på skolen. Kanskje leksetid etterhvert?

Da vi slapp av de to eldste, var det med en sterk følelse avspenning på deres vegne og avmakt av typen "mer kan ikke vi gjøre - nå er det opp til dem og det som møter dem".

Helene på vei til det ukjente

Simen på vei til avtale med gutta før skolen ringer inn

Aksel foran River elementary school

Så var det å følge Aksel til første skoledag og Mrs. Dinsmore, som han snakker varmt om. Han satte sekken sin i kø utenfor klasserommet, så var det leking på uteområdet en stund før klokka ringte. Da skulle alle stille i kø og gå pent inn.

Litt motstand mot å gå inn i køen der sekken stod... Endte bakerst.

Mrs. Dinsmore er god og er Aksels nye idol

Overraskende for oss, var det ingen nøling fra Aksels side. Ingen tegn til å ville gjemme seg bak bena våre. Ikke noe spørsmål om vi kunne være med ham inn. Han var bare helt klar for å være selvstendig skolegutt!

Aksel på plass!

Det var rart å bare gå og tenke på dem hele dagen og lure på hvordan de hadde det alle sammen. Da klokken nærmet seg henting, fikk vi sms fra Helene om at hun fikk sitte på med noen hjem. Vi dro og hentet Simen, som kom til bilen og var et stort glis. Idet han satte seg i bilen sa han at dette året kommer til å bli et eneste stort og bra eventyr! Han hadde fått venner, og hadde allerede gjort avtaler om å surfe på stranda etter skoletid.

Kø på vei til drop-off og pick-up på CMS

Fornøyd og klar for fortsettelsen av eventyret!

Da vi hentet Aksel, stod han og ventet, rolig og sliten - litt fjern i blikket. På spørsmål om hvordan det hadde vært på skolen, svarte han "kjempebra - jeg fikk en venn som satt ved siden av meg, men jeg husker ikke hva han heter". Håkon hadde en prat med Mrs. Dinsmore for å høre litt om dagen. Hun sa det hadde gått veldig bra med ham både i timene og i friminuttene. Han hadde greid å fortelle via et klassekosedyr at han syntes det var litt skummelt med skolen, og så hadde alle snakket om hvordan de kunne hjelpe til med det. Uten at jeg tror Aksel skjønte noe av det, men de andre tar i hvertfall hensyn til ham. Han syntes skolen var bra og gledet seg til neste dag.

Det er utrolig krevende for ham å tilbringe hele dager i et miljø hvor han ikke forstår språket, men likevel gjør alt for å handle i henhold til hva Mrs. Dinsmore gir beskjed om. Han var helt utkjørt, og kunne vært lagt allerede klokka seks den ettermiddagen.

Ganske stolt og fornøyd skolegutt klar for pizza

Helene var den av barna som kom hjem med mest blandede følelser. Noen fag var kjempebra og hadde lærere hun likte umiddelbart, mens andre fag var kjedelige og med 9. klassinger, og dramaen var det faget som skuffet mest og som hun allerede har byttet bort. Det var også tydelig at det kommer til å bli enormt mye jobb med lekser, men det er hun forberedt på (i går satt hun i over tre timer med algebra II, US history AP og World geography). Hun opplevde det som vanskelig å komme i kontakt med folk, og det forsterkes nok ved at man ikke er sammen med de samme medelevene i noen av timene. De var ganske "klikkete" - og på den måten nokså i overensstemmelse med inntrykk fra filmer hun har sett. Men noen lyspunkter og folk med potensiale fantes det. Vi får håpe ting går seg raskt til, men hun må nok belage seg på å være tålmodig.

En tenksom Helene har mye å fordøye på den ene og den andre måten, men velger gjerne en dessert.

Vi hadde bestemt at vi skulle feire (eller markere - for Helene følte ikke helt at det var på sin plass med feiring), og dro og spiste middag på en god restaurant hvor vi hadde vært før her i Carmel. Vi måtte bare vente på at Simen hadde surfet ferdig først... Vi koste oss med god pizza og dessert, hadde en slags debriefing av dagen, før Aksel nærmest sovnet ved bordet halv åtte og det var på tide å gå hjem til leggings, lekser, gjennomgang av papirer, signering på ulike ting og klargjøre dag nummer to!