Who likes dunkin' ?

I går ringte det på døra. Judy, naboen stod på trammen med en kurv i hånda. "Hi, I just wanted to give you this..."

Hvilken gave! Smultbakst på døra.  Fra selveste Red's.

Snille Judy. I kurven lå det en eske med ferske glazed, old-style donuts og en plastdunk med skummetmelk. Klokka var halvseint og vi var på vei til å lage middag. "A nice appetizer", sa hun til ungene(!)

Aksel har forstått hvordan han dunker donutsen

Vi inviterte naturligvis inn. Et glass hvitvin? Jo takk. Smulteringene med melisglasur var nydelige. "you have to try dunkin'", sa hun. Dyppe baksten i melkeglasset. Alle fulgte oppfordringen entusiastisk. Et pust av noe ekte amerikansk? "who likes dunkin?" spurte Jane smilende etterpå - alle rakk opp hånda. Morsomt.

Ikke for hverdager.

Judy er eiendomsmegler. Hun selger hus som koster masse penger. (Sjekk ut pradodelsolcarmelvalley og heartofthemontereypeninsula). Unorske hus og unorske priser.
Det ble masse, masse prat om skikkelig fine Carmel-kåker, dynasti-hus og visninger vi måtte komme på (we serve white wine!). Hele tiden en lett blanding av kul naboprat og diskret innsalg av seg selv.

Vårt første møte med autentiske donuts.
Likte det? Aksel nikket ivrig på hodet.

Etter at Judy gikk over plenen til huset sitt, så vi på hverandre og var alle enige. Ingen orket middag.

Bonus: En av de søte små ringene ble igjen til dagen etter. Den fikk en kort tur i ovnen. + en stor kopp kaffe = en perfekt frokostdessert.