The 24th Annual Jewish Food Festival

Våre nærmeste venner her borte, Seth og Naomi og jentene deres, er aktive medlemmer av "The Beth Israel congregation" - en jødisk menighet her i Carmel. Jentene har ofte reist langt av gårde på sommerleir i menigheten. I år var eldstemann, Alex, leder for de yngre barna på sommerleiren i 9 uker - nesten hele sommerferien hennes. Det er dedikasjon!

Småjenter med matlevering

Menigheten deres her arrangerer én stor begivenhet i året - nemlig The food festival. Da settes det opp store matboder i bakgården til synagogen, det settes frem stoler og bord, på scenen er det opptredener i form av blant annet sang og musikk og et "arrangert" bryllup. Inne i synagogen fortelles historier, og utenfor selges også kunsthåndverk. Menigheten byr på seg selv. Svært mange medlemmer stiller, og folk utenfra strømmer til for å besøke denne festivalen. Biler parkerer overalt, de setter opp shuttle-busser fra store parkeringsplasser og det lokale politiet stiller opp og dirigerer trafikkavviklingen.
Stort, med andre ord.

Helene og Alex var "kundeansvarlige" og i front

Naomi og Seth trengte hjelp i bua si. Hjelp til å ekspedere og til å lage mat. Jødisk tradisjonell mat på samlebånd. På menyen i bua deres stod det sandwicher med varm pastrami eller corned beef eller "half and half" - med coleslaw og pickles til. Helene og jeg meldte oss til tjeneste og stilte opp med håret i hestehale og lånte forklær på. I bua gikk det til tider unna så vi ikke rakk å produsere nok sandwicher, og innimellom slagene fikk vi treffe venner av våre venner, deres unge voksne barn, slå av en prat og bli enda bedre kjent.

Naomi, Janie og jeg har tid til en liten pause

Seth lager pastrami-smørbrød

Frityrsteking av "latke". Glad det ikke var den bua vi skulle stå i...

I de andre matbuene kunne du få "latke" - små, frityrstekte potet-lapper - litt røsti-potet-aktig, du kunne få vegetarmat, grillet laks, bakverk, tradisjonell suppe og mye mer. En fra menigheten mente at tradisjonell jødisk mat egentlig er en samling av mat fra mange ulike steder i verden - akkurat som folket selv.






Gutta skulle bare kjøre oss bort, være så lenge de gadd, og så finne på noe annet. Men ingen fikk jaget dem derfra. Håkon browset rundt på området med kameraet i hånda. Simen traff en av sine fotball-kompiser - Mac - og de begynte av seg selv å hjelpe til som løpegutter da det sto på som verst.

Frivillige løpegutter med kalott. 

Aksel tilbrakte fem timer i en lund med utrolig kule barnesysler. Det var månesand og det var kulestativer og det var barn han kjente fra skolen sin. Han slo til og med av en prat og stod og lo med dem!

Timene bare fløy for Aksel

Jeg vet ikke hvem som koste seg mest. Men det var en unik dag. Å delta på jødisk matfestival sto ikke øverst på vår "to-do"-liste i USA før vi dro. det burde det ha gjort - nå takker vi for at vi blir så inkludert her borte. Det gir oss en innsikt i deler av samfunnet her som det ville tatt veldig lang tid å få på egen hånd.

Helene

Første skoledag

Helene har blitt skammelig forbigått her inne på bloggen vår. Det skyldes at hun skulle skrive egen blogg - og innleggene hun skulle poste der, skulle vi få kose oss med her. Lite visste hun om hva som ventet henne av tidstyver på annet hold. Det kan hende hun må revurdere blogg-ambisjonene sine.

Med skolen sto de ulike utfordringene i kø; de språklige, faglige, og ikke minst sosiale. Matte og APUSH (Advanced Programme US History) er fagene med størst arbeidsbyrde. AP-fag er ment å forberede elevene på college, og det er det mest krevende du kan velge her. Og jo vanskeligere fagene er i seg selv, jo større blir den språkmessige utfordringen. Matematiske uttrykk er en forbigående vanskelighet. Der finnes ordbøker. Noe annet er det å skrive essays om amerikansk historie eller utrede saklig om sammenhenger mellom historiske hendelser.

I AP-klasser står det svart på hvitt at elevene må påregne hjemmearbeid over helger og ferier. Medelevene til Helene hadde valgt fag før sommeren og hadde følgelig fått hjemmelekse i sommer. "Les de ni første (tjukke) kapitlene i boka". De to første helgene tilbrakte derfor Helene inne og leste og tok notater i timesvis mens vi andre dro på stranda eller på turer i nærområdene. Så det er ikke pga noen skjemmende kviser eller diskriminering pga kjønn og alder at det ikke er noen bilder av henne fra turer vi har vært på.

Hvordan bygge sosiale relasjoner under slike omstendigheter?

Hun kom hjem etter første skoledag og fortalte at det var helt "episk" - turen på campus og i kantina bekreftet alt hun hadde sett av high-school-filmer. Han som viste henne rundt, en hyggelig gutt som heter Nick, fortalte at "der sitter nerdene, der borte sitter bitchene, der er sportsidiotene..." osv. Ingen var synlig nysgjerrige på den nye jenta fra Norge eller var særlig imøtekommende.

Nedtur, med andre ord.

To og en halv dag skulle det ta. Fredagen i lunsjen snudde det. Et par hyggelige jenter som viste seg å være del av en jentegjeng på 5-6 stykker. Den fredagen var det ut og spise og sms-ingen var igang helgen gjennom. Helgen etter var det "sleep-over" med alle oppe i lia her, denne helgen stuet seks jenter seg sammen i gjestehuset vårt etter først å ha hatt "bonfire" på stranda med grilling av marshmellows og "s`mores". Alle planer for homecoming dance, powder-puff-happening, halloween er lagt.

Jordan, Hannah, Kaitlin, Katie, Julia og Helene

Snakk om flaks!

Ikke bare en eneste jente, men fem. Ikke bare en engangs-happening, men rett inn i varmen med gjengen. Hvor inkludert er man ikke når det avtales sleep-overs på omgang helgene fremover hos alle seks. Akkurat som vi voksne kjenner det med The Pollacks blir Helene dratt med på innsiden av det som gjelder for jenter på hennes alder her. Kulturutvekslingen er sikret!

Utrolig hvor knirkefritt det hele har gått seg til for alle i familien. Foruten litt smårusk i maskineriet de tre første skoledagene, har det ikke vært noen "big issues". Det er nesten så vi venter på et tilbakeslag. For å få Yin og Yang på plass, liksom. Balanse i regnskapet eller noe sånt. Selv om jeg vet at verden ikke fungerer sånn. Og denne gangen kan vi si "heldigvis" til det.

Pollacks

Man må kanskje ha vært der selv?
For å kunne forstå hvordan det er å drive i land på fremmed kontinent. Uten venner og nettverk. Uten kjennskap til hvordan alle ting funker - store som små.
Familien Pollack var Fulbrightere i Cape Town et par år tilbake. De har vært der vi er.

Maya, 14 år. Skolesterk, sportslig og voksenkul.

Pollacks har holdt fast i oss siden første dag på vestkysten. Med mye omtanke, sunn dose samvittighet og overraskende riktige grep viser de oss vei. Rause med tiden sin, inviterer oss, deler av nettverket sitt, åpner dører.

Det kan være en sen middag i hagen deres med to-tre andre familer tilstede. Deres venner. Uten unntak er det bra folk med mye bra prat som vi gjerne skulle hatt som venner selv. Slike kvelder går fort.

Alex, 17 år og senior på high school. 

Lune, tilbakelente, familiær humor (!), politisk selvkritiske og denne særlige, praktiske omtanken for de svake du finner i USA.
De representerer det utdannede, jødiske og liberale Amerika. Og som legger stor vekt på nettopp disse verdiene.

Løvinnemamma: Naomi fra New York. Varm dame som gløder for bare gode saker.

En litt utenomamerikansk bakgrunn fra kibbutz, noen år i Mali, Frankrike og Sør-Afrika. Seth har vært i Timbuktu!!

Som vi skrev til Pollacks for litt siden:  Strange though, to meet people on the other side of the world and with so different background that to such degree seem to share our own values. No NRA, no SUV, no neo-consevatism or tea-party, just a lot of social responsibility, compassion, good talk and healthy political critique. Nice

Seth.

Nydelige folk, simpelthen.

Hva Håkon gjør i Amerika

Jeg skal studere.

Bør slike underlegges streng kontroll? Tipper mange mener ja.

Fagene vil kretse rundt ett bestemt tema - masseødeleggelsesvåpen - eller wepons of mass destruction (WMD). Det er en sekkebetegnelse for atom-, bio-, og kjemivåpen pluss leveringsmidler. Det kan være politikken bak et ønske om slike våpen. Eller det kan være spredningen av dem mellom land og programmene land har for å lage slike. Hvorfor gidder noen land å ha atomvåpen? Eller hvorfor har ikke alle det? Hvordan kan vi ordne det slik at færrest mulig ønsker de? Kan vi regulere produksjonen? Etc. Samlet sett kalles dette arbeidet ikke-spredning, eller non-proliferation.

Bør de forbys? Tja... i hvertfall til nabofeider.

I motsetning til mine egne ingeniørstudier 20 år tilbake, finnes ingen ferdiglaget timeplan. Valg av fag skjer i prinsippet som valg av pizza på Mama Rosa - hvis du har klinisk oksehunger. Det er 30 fag på lista og alle er spennende, men jeg kan bare velge fire dette halvåret. Og to av dem er obligatoriske. Valgets kval!
Men - som lojal statsansatt plukker jeg det som er mest jobbrelevant. To superkurs.

Tilsammen ser høsten min slik ut:

- Intro to WMD Nonproliferation

Ser på de overordnede problemstillingene rundt de aller farligste våpnene, avtaleverk og globale utfordringer.

- Science & Technology for NPTS

"Dette kurset gir studentene et solid fundament i vitenskapelige og tekniske grunnprinsipper kritisk til politisk analyse. Slike analyser krever ofte gode grunnleggende kunnskap om grunnleggende vitenskapelige og tekniske konsepter for å forstå, lage og informere politiske beslutninger."

Bør mest mulig bestemmes her? Norge mener ja. Litt mer usikker på USA.

- NPT Simulation

Fire timer i uka skal vi spille oss igjennom forhandlinger i FNs NPT-konferanse. Jeg tror denne blir realistisk, tøff og veldig spennende. På deltagerlista er diplomater fra et halvt dusin land.

Vennlige folk får nobelprisen

- Nuclear Proliferation Trends and Trigger Events

Er i grunnen akkurat hva det høres ut som og er veldig relevant for meg. Faget undervises av en erfaren think-tanker med lang fartstid fra Washington. I am known as a tough grader and a demanding lecturer var hans aller første velkommen-hilsen til studentene. Fint.

Ekstra flott for meg er den dype vektlegging av policy making - utforming av politikk - og policy analysis. Den går igjen i alle fag. Dessuten vil mye foregå med øye for hva som skjer i USA og Washington. Den amerikanskje synsvinkelen vil dermed bli en stor bonus.

Zoom-in på Aksels skolehverdag

Aksel har nå hatt en full, vanlig uke på skolen med lekser og full pakke. Han gleder seg fortsatt til hver dag, sier han elsker å gå på skole, og kommer hjem hver dag og har fått minst én ny venn. Det kan være Drew, Sasha, Noah, Piper, Grettel, Grace, Luke, Flint - nydelige unger alle sammen, og han lærer seg flere og flere av navnene.

Lekse den første uka

Han koser seg på skolen og lærer så mye at han ikke vet det selv. Han kommer hjem og spør om hva enkeltord som han har hørt mye, betyr. De har egne lærere i gym og i science. Tema i science om dagen er "solids, liquids and gases" - noe som enkelt kan fenge hvilket som helst barn, skulle jeg tro. De har en ambulerende spansklærer som kommer med en trillevogn inn i klasserommet og har en utrolig inspirerende stund på spamsk med dem. Aksel kommer hjem og forteller om "gracias", "levanta la mano" (rekk opp hånden), og mere til.


Engelsken hans skyter fart selv om han ikke snakker ordentlig enda. Skulle bare mangle. Men han kjenner igjen ord i sanger på radioen, han lærer seg betydningen av mange ord, han øver seg på uttalen til ord han liker. Han prøver å perfeksjonere uttalen så den blir helt lik de andre barnas. De få ordene han kan, er altså mer amerikanske i hans munn enn i min. Til uka skal han få tilpasset engelskundervisning et par dager i uka sammen med andre fremmedspråklige barn. Det blir spennende å se utslag fra det.



Mrs. Dinsmore har vært lærer på den internasjonale skolen i Monterey. Hun fortalte meg at språkinnlæreing foregår i fire trinn i denne rekkefølgen: lytte, snakke, lese, skrive. Hun sa at hun hadde møtt flere barn som bruker ett år på lytte-fasen. Aksel hadde allerede begynt å snakke litt - bruke ordene han lærer. Hun sa også at hun her om dagen hadde hatt en samtale med ham. To-veis kommunikasjon på engelsk. Hun var imponert over at det skjedde etter bare elleve dager.

Nivået på leseleksene er høyt for en liten gutt fra Norge...

Det han har hatt litt mer problemer med, er leksene. Barna her har nok vært gjennom det som tilsvarer førsteklasse i sitt siste år i Kindergarden. Minst. De fleste leser og skriver allerede. Der Aksels lekser hjemme i Norge ville vært å finne et bilde av noe som begynner på "i" og skrive bokstaven, har han her et tykt hefte med ukelekser som skal gjøres. Alt fra leseøvelser som skal fremme leseflyt, creative writing, skriveøvelser, matte, nightly reading (han skal lese boka han får utdelt tre ganger hver kveld og vi skal føre logg), lesekvart med "quality litterature" og mye mer. Akkurat som hjemme mener de at lesing er nøkkelen til suksess i skolen, og Mrs. Dinsmore sa at den beste måten å hjelpe barnet ditt til å bli en god leser, er å lese, lese, lese og lese med ham. Høres kjent ut?

Klippe-og lime-lekse

Vi gjør altså mye lekser med ham også. Han suser gjennom matteleksene og synes det er supergøy.

Matte er gøy, og han vil gjerne ha ekstra stykker til kveldsmaten.

Lesingen liker han også godt, selv om det er en pangstart å lære seg å lese først på engelsk. Han elsker lesekvarten!

Aksel leser selv "That`s good..." og har perfekt uttale på akkurat de ordene.

Skriveleksene derimot er han ikke like motivert for etter en slitsom dag på skolen.

Ikke rart det blir mye jobb når han vil fylle hele arket...

Her trengs massiv voksenhjelp før han kan skrive!

Skolebiblioteket på River school

De har utrolig fine og fristende biblioteker her - både på skolene og i byen.

Skolens eget er et fargerikt paradis hvor det må bli valgets kval for barna. Heldigivis har de veldig kompetente folk der som hjelper barna å velge noe bra. Hver tirsdag låner de nye bøker på skolen.

Aksel kom hjem med en super bok som vi har lest på senga hver kveld. Hver side først på engelsk, så på norsk. Han elsker den stunden - heldigvis - for det gjør jeg også! Og her gir det ekstra mening å skulle lese samme yndlingsbok om og om igjen - sånn at han lærer seg ordene.

I Carmel har de også et eget bibliotek for barn og unge. Det har vi til gode å besøke. Det er ikke alltid dagene strekker til. Men låne og lese - det skal vi!

Aksel vil gjerne at vi låner Harry Potter. Jeg tror vi skal vente litt før vi gyver løs på den på engelsk, men fortsetter læringen hans i samme tempo som nå, kan det være vi kan gjøre det rundt juletider. For her skjer det magi.
Hver dag.

Hvorfor vi går på skole?

Det er mange forsvarsfolk i Monterey. Mange av dem går på en stor språkskole i byen.
Motivasjonen deres? Kanskje litt datert, men ellers god.

Resultatet fra skolelaget

I dag var alle spent fra første minutt de var på skolen, til siste. I dag er det torsdag, så vi slutter litt tidlgere på skolen. Som jeg fortalte dere så fikk man bare se laguttaket etter skolen sluttet. Og så kom slutten på skolen.

Straks det ringte ut, løp alle til uttakslistene. Mange jublet.

Jeg kom med på skolelaget så jeg ble veldig glad. Men jeg ble også veldig glad på andres vegne, siden alle de jeg hadde bltt kjent med på fotball try-out`en kom med. Eller jeg vet ikke om Evan kom med, men Spencer, Mac og Broston kom hvertfall med. Broston er keeper og han er veldig god i det og. Han er også veldig hjelpsom og hyggelig fyr, så jeg kjønner godt at han kom med.

Carmel Middle Schools Boys soccer team. Simen er på lista. Hurra.

Når vi fikk vite hvem som kom med så tok Broston og løftet meg opp som en baby og løp rundt og skrek at vi kom med. Jeg var den andre personen som hadde kommet med på skolelaget som elleve åring på skolen der. Jeg vet ikke om han andre kom fra et annet land eller ikke han også, fordi det var for noen år siden han hadde kommet med på skolelaget som elleve åring. På mandag er det møte for de som kom med på skolelaget. Da tror jeg vi får genserne våre og sånn til skolelaget og vite hvordan det fungerer med kamper og treninger.

I kveld så feiret vi med god middag.

Glede, litt gru og mye ærbødighet

Monterey Institute of International Studies

Nå er det min tur.
Barna er godt i gang allerede. Bortsett fra ørlite skurring i starten, er de fornøyd. De mestrer skoledagene sine. Hvordan blir det for meg?

Skolestarten min var på mandag. En slags. De begynner med en uke full av orienteringer. Aller først var det naturligvis velkommen til alle i plenum. 350 nye elever. De fleste på språkfag, resten på politikk og MBA. Det var mange asiatere og overalt rundt meg summet det på østasiatisk. Kult. Vestkysten er helt tydelig vendt like mye vestover mot "østen" som mot "vesten".

Presidenten forteller litt om hvor stolt han er av skolen sin. Med god grunn: Rankingen ligger på mellom 20. og 15. plass. Jeg tror han mener i verden. Jeg smiler for meg selv. Det kjennes bra å være omgitt av dyktige folk.

Deretter var det en hel time om academic honesty and trust. Dere må ikke plagiere! Ingen juksing, folkens! Neivel. En god og sterk presentasjon om integritet og tillit jeg gjerne skulle sett i mine NTH-dager. Og i kjølvannet følger umiddelbart og ganske logisk et voldsomt trykk på originalitet og verdien av selvstendig arbeid. "I want to see something fresh, something new", sier de ofte om arbeidet de forventer av oss. Hoi... Jeg kjenner et lite sug i magen allerede.

Vi må oppføre oss skikkelig.

Etterpå var det spørrerunde for oss som skal drive med ikke-spredning og terror. Mye handlet om jobbmarkedet. "It's tight", sa Jennifer (som er career adviser), "I'm just back from Washington DC. DOD (forsvarsdepartementet) is cutting budget and not hiring. Same with CIA. Best options are maybe UN and IAEA." Skolen min tenker mye på karrieren vår. Nesten like mye som elevene tenker på sin egen. Det er helt tydelig. Et helhetlig løp av skole, praksis, litt volunteer work og noe prosjektarbeid, som bringer deg dit du vil. Det gjelder å ha en klar ide om hva du ønsker. På en måte selger de dermed pakkeløsninger. Undervisning + relevant jobbspesialisering + tilrettelagt nettverking. Jeg liker det også, og skulle gjerne sett det i norsk høyere utdanning.
Uansett. Det kjennes nesten urettferdig godt å kunne lene seg tilbake i stolen og trekke på skuldrene. Det gjelder jo ikke meg. Rundt meg sitter 30-40 stykker som er genuint bekymret for framtiden sin og om de får den jobben de ønsker.

Det som er litt utmattende med skolen nå i starten, er den "administrative hjemmeleksa". Det er utrolig mye å sette seg inn i før alt er på plass. Mest på skolens mange nettsider.  Mange av websidene har en liten knapp som sier "jeg har lest og forstått". Tilsammen er det sikkert et dusin online dokumenter som må fylles ut før du får "klarsignal". Og ingen steder finnes en klar oversikt hvor disse er, og hvilke akkurat jeg må forholde meg til. Om ikke alt er på stell, får du ikke velge fag. Jeg opplever denne delen av amerikansk skole som vanskelig og litt uoversiktelig. Jeg savner NTH hvor man simpelthen bare møtte opp første skoledag.
Heldigvis er det plenty folk å spørre. Alt går seg til.

Sommerfugler? Jepp.
Hodet er fylt av like deler skrekk og glede. Pluss en absolutt trygghet på at jeg er på rett sted.

Try-out til skole-fotball-laget

Nå har jeg vært på try out for skolelaget i fotball i tre dager. Sånn her har det vært:

dag 1:
I dag skulle vi løpe en og en halv "mile" som er 2,4 kilometer. Jeg var ganske nærvøs fordi man burde helst ha under tolv minutter å løpe det på. Dagen før fikk jeg 8. 20 på en mile, men det var på cross country. Og det er vanskeligere enn bare runder (en runde er 400 meter), fordi en runde er helt flat, og har solid underlag, mens cross country er opp og ned på gress og sand osv. Men jeg måtte uansett gjøre bedre, jeg måtte løpe en halv mile på 4 min. og jeg har asthma så målet mitt var bare og klare under 12 min. og holde det samme tempoet hele tiden. Jeg har blitt kjent med en fra gymmen som også hadde asthma, så vi løp sammen. Han het Evan. Og i mens vi løp fikk vi høre for hver runde hvor lang tid vi hadde brukt, og det var seks runder å løpe. Da snakket vi om vi burde senke tempoet, holde oss der hvor vi er eller løpe fortere, så når vi kom til mål fikk vi 11.19 så da var jeg ganske glad. Det var ikke sånn at du ikke kommer med på laget hvis du får over tolv, siden det er mange som har klart å komme på laget uten å løpe under 12 min. Du bare henger litt bak, så du bør være god i andre ting i fotball hvis du vil komme med på laget selv om du løp over 12 min. Og resten av dagen var det bare noen ferdighet øvelser.

dag 2:
På starten av dagen bare jogget vi en kvart mil eller noe sånt for å varme opp og tøyde ut litt, og etter det så spilte vi kamper på kjeglemål. Jeg var på et ganske godt lag, jeg hadde en som heter Mac og en annen som heter Spencer som var på laget mitt og de vil nok greie laget. Så vi fikk en kamp likt 1-1 og så vant vi en annen 3-0 hvor jeg fikk hatrick. Og han jeg kjenner som heter Mac er jeg med i faget før vi hadde try-out´ene og i science. Og nå har jeg blitt ganske god venn med Spencer også, men han har jeg ikke noen fag med, fordi han går i åttende.

Spencer helt til høyre i bildet

dag 3:
Dette var den siste dagen så jeg har fått sett litt hvor nivået ligger. Og i dag tok vi også en kvart mile til oppvarming og tøyde ut. Etter oppvarmingen så hadde vi skudd-trening. Og det er tydelig at de har øvd mye mer på motsatt ben enn det jeg har i Norge! Men de hadde ganske likt nivå på skudd med den foten du bruker mest. Så jeg fikk en kommentar fra treneren at jeg burde øve meg litt mer på feil fot, men han sa at venstre-foten min er veldig bra. I dag skulle vi også spille kamper bare med annerledese lag. Og spencer var den første av de som fikk velge spillere og da valgte han meg så vi kom på lag igjen. Men i dag funket det ikke like bra siden noen på laget kunne ikke posisjonen sin og kunne ikke ta imot en ball og da måtte de som kunne posisjonen sin ta to posisjoner. Så det ble på en måte 5 mot 3 og da tapte vi begge kamper. Når vi var ferdig spørte jeg treneren om dem sitt skolelag var en av de beste skolelagene i distriktet? Og da sa han at han hadde trent skolelaget i 12 år, 11 av gangene hadde de kommet til sluttspill blant de fire beste, 6 ganger til finalen og tre ganger hadde de vunnet det. Så det var ganske bra syns jeg.

Og i morgen etter skolen får jeg vite hvem som kommer med på skolelaget!!! Fordi de henger opp en lapp på døra til kontoret om hvem som kom med og ikke, men jeg syns det var litt dumt at de ikke kunne henge lappen om hvem som kom med på skolelaget før skolen, så man ikke trenger å lure på det hele dagen. Men jeg tipper det er fordi de som ikke kom med kan komme rett hjem og kan få snakket med foreldrene sine om det hvis de er lei seg eller noe.

Formiddagstrim

Jeg hadde flaks. Språktesten hjemme i Norge gikk såpass bra at min skoles egen språktest ble unødvendig. Vips var formiddagen både barnefri og ledig.

Oppoverbakke. 

Innover i landet bak Carmel ligger Carmel Valley. 20 minutters kjøring oppover dalen ligger Garland Park. Her er hele dalsiden åpen for offentligheten. Gode stisystemer tar deg 600 meter opp til et branntårn. Perfekt for litt formiddagstrim.

Endelig på toppen. Agnete er fornøyd. Ennå er det bare tidlig formiddag.

En kort pause på toppen. Utsikten er ikke til å tro. Vi ser langt alle veier.

To til på vei opp. 

Dagen var fantastisk.

På vei ned. Sola er sterk. Vi er varme.

En liten stund senere spiste vi en super lunsj hjemme. Jeg fikk på meg skjorte og ruslet etterhvert inn i auditoriet på MIIS, skolen min.
Godt å ha en gyllen topptur i baken når resten av dagen er info om email-kontoer og studiefinansiering.

I eventyrskogen

Om morgenen, på vei til skolen, henger skyene i trærne. Sola kryper over kanten av åsen. Sola er varm og tar skikkelig tak i tåka. En kort stund senere  er luften klar og himmelen blå.

- Det ser ut som små dråper, eller kanskje som et slags støv, sa Aksel.

Det er litt som eventyrskogen. Vakkert.

Simen forteller om skolen

Nå har jeg gått på skolen her i to uker. Den er veldig annerledes enn fra hjemme. Isteden for å ha en klasse så har man en klasse i hvert fag, og man har de samme fagene hver dag til samme tid. Jeg syns det egentlig funker mye bedre, fordi da blir ikke enheten din klassen din, men det blir hele skolen istedenfor. og da er det også enklere å bli kjent med flere. 

Skolen sett ovenfra. Alle bygningene er klasserom og gymsal. Ute har vi bl.a. 4 baseballbaner!

Skolen er veldig fin også istedenfor en stor blokk så har de sånne småe hus med fire klasserom i hvert hus, og rundt skolen så er det fjell som er grønne av alle trærne og buskene fjellene har på seg. På skolen spiser de helt annerledes mat enn hjemme. Mange går til en sånn kafeteria, hvor man bare kan kjøpe ting og ikke sitte. Og den eneste maten de selger er burritos, pizza og hamburger.



På skolen har vi  også startet med pre-algebra hvor mye av regningen er sånn at jeg ikke har tegnene på pc-en til å vise det engang. Men det går greit når man først kommer inn i det. Og det er som regel høyere nivå på alt på skolen. Her ser dere matteboka mi.

Her gjør jeg lekser og mamma ser på noen av skolebøkene mine

Også er det try out for skolelaget i morgen. Det er 60-70 stykker som prøver ut, men det er bare 20 som får være med. Jeg vet ikke enda hvor gode alle sammen er, men jeg håper at jeg klarer å komme med. De har hvertfall et ganske bra skolelag sier de som går der, fordi de kom til finalen, men tapte der forrige gang. I en cup mellom alle skolene i distriktet. Jeg skal fortelle hvordan det har gått senere i uka.