Fredag var den store dagen: Aksel skulle delta i "Poetry Challenge" i klassen. Dere fikk se i forrige innlegg hvordan han øvde på diktet for å lære det helt utenat. Han sparer nemlig "Otter-bucks" så han skal kunne få gå på lunsj med rektor utenfor skolen et sted. Til det kreves 100 Otter-bucks, så her er det bare å følge med i timen bokstavelig talt, og tjene så mange man kan.
Spennende dager
Da jeg hentet på skolen fredag, var han såååå fornøyd! Han hadde klart hele diktet utenat! Trengte ikke se på arket en eneste gang! Og trengte ingen hjelp underveis! Han strålte. Med god grunn, tenkte mamma, og tok en god klem mens jeg visket inn i øret hans at han hadde fortjent både ros og kos og mange Otter-bucks.
Vi gikk inn i klassen og fant oversikten over opptjente Otter-bucks. Jeg vet hvor den er, fordi en av mine betrodde oppgaver hver torsdag når jeg er og hjelper til i klasserommet, er å dele ut de opptjente pengene til barna. Aksel og jeg hadde talt opp torsdag, og status var da at han hadde 57 Otter-bucks.
Dette er gutten som klarer mange ting!
Lista ga Aksel en stor overraskelse. Han hadde tjent 12 Otterbucks bare den dagen! Jeg har ikke fått vite hvorfor han hadde fortjent så mange, men det var vel mange oppgaver til barna den dagen, tenker jeg. Uansett; Aksel regnet seg fort frem til at han allerede har nok til å gå på Yoghurt Heaven med rektor. Spørsmålet blir om han skal vente til han har 100, så han får en god og lang lunsj med Mr. Principal Jay Marden!
I dag var det skoledag nummer 100 på Carmel River Elementary School. Dette er en milepæl som markeres stort på barneskolene her borte. Innen disse hundre dagene hadde førsteklassingene som ett av læremålene at de skulle kunne lese, skrive og forstå 100 "nøkkelord" - det vokabularet som anses som mest grunnleggende for videre språklæring. Aksel er i boks.
Alle barna fikk hver sin gratulasjon fra Mrs. Dinsmore i dag
Nå er hovedregelen hver uke at han kommer hjem med feilfrie "spelling-tests" og "dictation sentences". Han husker stor forbokstav og punktum, utropstegn eller spørsmålstegn ettersom hvordan Mrs. Dinsmore leser opp. Og håndskriften hans blir mer og mer personlig. Gøy å se!
Denne "100 days"-diktaten ser litt annerledes ut enn tidligere publiserte.
Bøkene blir mer og mer avanserte. Tilpasset undervisning i praksis.
Andre læremål er kreativ skriving, kontinuerlig lesing, pluss og minus med tall opp til tyve, telle i tier-, femmer-, og toergrupper. Etter disse hundre dagene skal de begynne å øve på å kunne disse tallrekkene baklengs også. Så her ligger man ikke på latsiden på vegne av barna.
Denne hadde han på hele dagen, også hos legen og på pizza-bar etter skoletid...
Men i dag var det jubileumsdag. Alle klasser skulle markere på sitt vis at de har gått på skolen 100 dager dette skoleåret. Mrs. Dinsmore`s klasse hadde fått en oppgave; å ta med 100 ting av noe i en gråpapirpose, og fylle ut 3 stikkord på et ark som fulgte med posen. Stikkordene skulle veilede klassekameratene i gjettingen av hva som var i posen. Dessuten skulle de oppgi hvordan de hadde talt opp tingene sine - i toer-grupper, femmere eller tiere. Aksel talte opp upoppet popcorn i tiere. Stikkordene var: noe som er smått og hardt, noe man kan spise, og noe som forandrer farge når det varmes opp.
Markeringen i klasserommet var at de skulle få velge 100 snacks og putte i en liten pose som de skulle få kose seg med til lunsj. De måtte først velge 60 salte snacks og deretter kunne de fylle opp med ulike søte snacks. Her snakker vi om "snacks" foreldre sendte med barna sine, og som varierte fra tørket frukt, popcorn og pretzels til M&M, marshmellows og Skittles. Matvanene til barna her varierer enormt, men det får høre til et eget blogginnlegg.
Diktet for denne uka som de utfordres til å lære seg utenat.
På River School kan man tjene penger også. Otter bucks (= oter-penger, etter sjø-oteren som er skolesymbolet) heter de, og kan opptjenes ved å være "a good citizen". Det er man hvis man gjør lekser, leverer inn innen frister, hører etter og gjør som læreren sier, ikke prater når man går mellom klasserom, hjelper til å rydde - også etter andre. I tillegg kan man tjene ekstra hvis man kaster seg på faglige utfordringer, som for eksempel "poetry challenge". Denne uka har de tre vers som de kan lære seg utenat, og de kan tjene fem bucks på det.
I snitt kan barna tjene mellom rundt fem otterbucks i uka. De har egen "otter-cove" en dag i uka i lunsjen, hvor de kan kjøpe seg ting for pengene. Det kan være alt fra blyanter og viskelær, silly-bands og hårstrikker, til popcorn og godteri.... Men Aksel har funnet ut noe enda gjevere; med 60 bucks kan du få dra til Yoghurt heaven med selveste principal Mr. Marden, og med 100 kan du få være med på en lunsj "off-campus" med Mr. Marden!! Når rektor er en så stor helt at Aksel har bestemt seg for å bli det samme når han blir stor, så ble sparingsmålet klart. Så dermed har han øvd i et par dager på å lære seg diktet utenat. Jeg synes han klarer seg bra, og tenker han får sine fem bucks i morgen. Bare se her:
Da han øvde, ville Aksel at jeg også skulle prøve å si det utenat. Han syntes jeg var så god at han var overbevist om at jeg ogå kunne tjene otter-bucks. Jeg lo litt, og han tenkte seg om og innså vel at ingen voksne har lov til å kjøpe noe i skolekiosken. Han mente derfor at jeg ville kunne få dollar i stedet. "For Mrs. Dinsmore har jo helt sikkert dollar i veska si!"
"good job....that is good manners"... Aksels skriblerier i går kveld sier litt om hvor han er om dagen
Søndagstur i skogen. Alle vet hva det handler om:
3-4 timer på stien, litt pusling i bekken, balansering på tømmerstokker, rote i skogbunnen med kvister, kjenne litt på den tykke barken, knekke pinner....
Her er bildereportasjen:
Hva? Er jeg ikke først på stien? Her gjelder det å skynde seg.
Vindfallene er så brede som fortau. Ingen kunst å balansere her, men det er moro likevel.
Overalt er vi omgitt av digre trær.
Oops. Bakerst! Det gjelder å ta igjen de andre.
Hele tiden er pinnen i hånda.
Klopp over bekken. Et abolutt høydepunkt for Aksel er bekkekryssingene. Rennende vann...
Eventyrskog
Skade. Hånda kom borti en kvist. Mor trår til og blåser litt.
Huff. Et realt skrubbsår på langfingern.
Noen steder er det så mange vindfall at det virker som en tunell.
Ny, vrien bekkekryssing. Aksel liker bedre å plukke i vannet enn å rusle videre.
På heia. Ytterst ute, til høyre for Agnete, stikker Point Sur ut i Stillehavet.
Et lite stykke sør for oss, langs kysten, ligger Garrapata. Bare 15 korte minutter med bil langs Big Sur. Det er et åpent friluftsområde lagt i noen friske skråninger ut mot havet.
Nær toppen er det fint med en kort rast. Flasken med vann går frem og tilbake.
Vips er vi over toppen og ned på andre siden. I bunnen treffer vi på et lite, trangt dalføre med tett skog.
Det er bratt og karrig. Underlaget er løst under føttene. Det svir litt i lårene opp de nesten 600 metrene til toppen. Det er ett hovesdspor i denne parken, lagt opp som en runde. Rett opp på toppen, bratt utfor på baksiden, ned og tilbake i en frodig canyon stappfull av Redwoods. Fabelaktig trasé.
Gode stier.
Det går raskt opp. Underveis er det praktfull utsikt ut mot Stillehavet. Agnete har havet i øyekroken og er ekspert i hval-kjenning. "Jeg ser hval", sier hun. Rett utenfor går visstnok hvalenes E-6 og hval-sprut er dagligdags syn for de lokale. Artig for marine entusiaster.
Redwood
400 meter ned på baksiden dukker vi ned i tett vegetasjon. En smal lund av redwood ligger rundt bekken. Selv om dette ikke er gammel skog, er slike trær spesielle. Gjerne et par meter tykke stammer, slanke og temmelig høye. Vår egen gran blir en pjuskete liten fetter ved siden av. Dessuten er disse skogholtene så åpne. En fin tur-skog.
Et vellykket selvportett.
Agnete forklarer hvordan to store trær vokser opp av et gammelt vindfall
Det er umiddelbar glede over oppdagelsen vår. Særlig den frodige dalen er et opplagt mål for en familietur. Bekk, skog og en god sti. Tykke vindfall ligger som perfekte klatrestativ. Vi må tilbake.
Esalen ligger ved Big Sur. Det er en praktfull kyst. I skråningen til venstre i bildet ligger badene; utendørs varme kilder i stamper. Under ruller Stillehavet. Innimellom kommer flokker med hval forbi. Fin plass, de badene.
For en hel verden av hippier, alternative eller simpelthen bare nysgjerrige folk, er Esalen et viktig sted. Det har en stor plass i hjertet til alle motkulturelle. Et møtested for østlig og vestlig filosofi og et slags ground zero for mye av new age bevegelsen. De lever av workshops - kurs med noen dagers varighet.
Den eneste mannen i blå skjorte. I bakgrunnen er en gjeng som varmer opp til en workshop.
En eneste stor hage.
Senteret tar nesten form av en landsby, isolert langs Big Sur kysten ved Highway 1, en times tid sør for der vi bor. Esalen er vakkert, større enn jeg forestilte meg, nesten som en stor botanisk hage. Husene ligger skjult innimellom små skogholt. En virkelig flott plass.
Gjest: Gitar, tykk bok og en kopp kaffe borger for en god formiddagsstund
Uten å være spesielt alternativ eller opptatt av buddhisme, har Esalen vært på radaren min siden tenårene. Mange av mine favorittforfattere, vitenskapsfolk, smarte galninger og spennende langt-ute tenkere har holdt til her ute.
Typisk Esalen: folk prater og koser seg i vakre omgivelser. Stillehavet er rett ut.
En frodig plass. Rundt oss summet kolibriene.
Rich Berrett er en familievenn av oss med et langt jobbliv bak seg innenfor familie- og parterapi. Med jevne mellomrom leverer han kurs på Esalen. En frafallen mormoner og en liberal, tenksom akademiker av beste sort. Slike som Amerika er gode på.
Rich forklarer metodene sine.
Nå på nyåret hodt han en workshop. "Kom ut på besøk. Så tar vi en lunsj.", oppfordret han. Det var lett å si ja.
Varm sol, Stillehavet, et praktfullt anlegg, varme kilder, svært tilbakelent atmosfære og vennlig folk. I spisesalen serverte de god veggis-mat fra egen hage (straight from the farm).
På vei fra Sør-Amerika har Monarch-sommerfuglene hvileplass på Esalen
Det er noe sympatisk ved å dyrke sin egen mat.
Kurset til Rich gikk over fem dager. På godt Esalen-vis handlet det om "finding your true purpose in life". Han virket fornøyd: "perfekt med 7 stykker, alle voksne damer."
Lunsjtid
Vi fikk en lang lunsj med ham og en god prat om både kurset og om familielivet i Amerika.
Fint med en pause
Esalen har egen barnehage.
I bilen på vei hjem var vi enige: Esalen er en oase med en tilbakelent, meditativ atmosfære. En plass med hvilepuls. Ingen snakker høyt, ingen løper rundt, de fleste smiler vennlig til deg. Nesten som et gjemmested for moderne hippier. Vi likte oss. Uten å være verken spesielt new age eller hippie, opplevde vi Esalen som et konstruktivt sted. Kanskje vi også tar et weekend-opphold her ute?
Aksel var glad for å begynne på skolen etter nyttår. Fint å være tilbake i hverdagen igjen. Få se Mrs. Dinsmore hver dag. Være sammen med klassekamerater. Beundre rektor igjen. Litt tregt å komme igang med lek etter skoletid i skolegården, men etter to uker har det tatt seg opp også.
Surfe-gutten
I går morges satt Aksel med Rubiks cube, som han har kjøpt seg for egne julegavepenger. Han beundrer fetter Johannes som er så rask til å løse den, og han ser på verdensrekordholderen, Feliks, på YouTube hver dag. Og nå får han nesten til én side selv!
I farta!
Så ringte Bestemor og Jonas til oss. Kjempekoselig! Vanligvis løper Aksel vekk fra Mac`en når noen ringer på Skype. Til jul måtte vi "fange" ham og satte oss alle fem i trappa for å få sagt god jul til dere der hjemme... Han gir fortsatt ikke særlig ved dørene. Men i går var det Jonas, Bestemor og Aksel. Og praten gikk.
Ut på tur....
Vi snakket om skolen til Jonas, om hvem han er i klasse med, om han har fått nye venner, eller om han leker mest med de han gikk i barnehagen sammen med, hva han lærer og mye mer. Aksel og Jonas utvekslet nyheter om tannfelling. De kommenterte tidsforskjellen, som gjorde at Aksel skulle spise frokost når Jonas skulle spise middag. De snakket faktisk også om været, for vi så godt på skjermen at det blåste ute på Nesodden.
Aksel og Jonas hjemme på Nordstrand
Etter at vi hadde avsluttet samtalen og spist frokost, kom ettertanken fra Aksel;
"Jeg lengter hjem, jeg.
Jeg savner å leke med vennene mine.
Jeg kjenner meg litt alene her, liksom.
Og når jeg kommer hjem til Norge så kan jeg snakke flytende norsk."
Det er ikke alltid like lett å være Aksel. Men disse tårene skyldtes et skrubbsår, da...
Lille, store, tapre vennen vår. Han setter ord på akkurat det samme som Helene og Simen gjorde noen uker/måneder før ham. Det er klart han føler seg litt ensom. Hans hverdag er jo bare å være én i mengden - på skolen, i klasserommet og i skolegården. Han har ikke kunnet nok språk til å ha med noen, eller selv være med noen hjem. Hverdagen hans er på skolen og så hjem sammen med oss. Helgene er bare med oss. Og han får ikke gjort seg forstått fullt ut til sine jevnaldrende eller voksne - han får ikke vist hvem han egentlig er - på grunn av språket.
Gutta boys fra Tyslevveien barnehage; Aksel, Oliver, Torkil, Lukas og Didrik
Aksel har det fint. Han er en glad gutt, og han trives stort sett veldig godt. Men det er fint at han setter ord på til oss at denne læringsprosessen har en pris - også for en gutt på seks og et halvt år.
