Håkons bursdag

Fint å sette seg i lia over vannet og se ut over alt dette.

Det ble en eventyrdag.
Jeg satte klokka på 6 og snek meg ut av hotellrommet, kjørte forbi den store dammen og opp på åsen over Lake Powell.

15 minutter senere dukker sola opp. Det er ingen rundt meg og alt er helt stille. En fin stund.

En liten stund senere var det på tide å komme seg videre, men klokka var fremdeles før sju. En time til ungene våknet. Jeg bestemte meg for å kjøre tilbake til Horseshoe Bend. Premie-plassen fra dagen før. En god morgenstund ute på berget fristet. Et par stykker ruslet rundt ved kanten, sikkert for å oppleve soloppgangen. De gikk når jeg kom. Deretter var jeg alene. Gull.

Klokka sju om morgenen ved hesteskoen. 

Planen denne dagen var å komme seg til Winslow, en liten, støvete by et stykke sør og øst. På veien sørover fra Page, svingte vi innom Sunset Crater. Et vulkansk månelanskap.

Selve askefjellellet var stengt av for folk.

Gutta løper i forveien

 Utbruddet skjedde for omtrent 1000 år siden.
 Nå var det gode stier på kryss og tvers. Det var spesielt å se, som om trær vokser på månen.

Agnete fortviler over det dårlige jordsmonnet. Ikke lett å dyrke gulerøtter her.

På vei mot Flagstaff.  Mt Humphrey i bakgrunnen, det høyeste fjellet i Arizona.

Etter en kort stopp ved Flagstaff, suste vi østover på den store motorveien. En knapp halvtime senere tok vi av på "Meteor Crater Road". Jeg hadde nemlig bestilt et besøk til et 50 000 år gammelt meteorkrater.

The Great Meteor Crater. Det er virkelig kjempestort.

Her ute i ørkenen er krateret perfekt bevart. Historien forteller at en 50 meter, 300 000 tonn stor meteor av jern falt i bakken og laget et krater 1200 meter tvers over og 170 meter dypt.
Selv om det er oppdaget mange meteor-kratere rundt om i verden, så er dette likevel "one of the most visually impressive due to its size, young age and lack of vegetative cover".
Det er temmelig spesielt å spasere rundt på kanten og prøve å forestille seg hva som skjedde den gangen.

Forsteinet tre. Det er virkelig hardt som stein.

Enda en time østover ligger petrified forest. En forstenet skog. Første gangen jeg hørte om stedet, innbilte jeg meg en vanlig skog omgjort til stein, litt som Harry Potter. Slik er det naturligvis ikke. Trærne levde for mange hundre millioner år siden og falt ned i noe slags mudder. Uten luft kunne de ikke råtne og i tidens løp har alt trestoffet blitt erstattet av mineraler. Tre er blitt til stein.
Imidlertid er opphavet tydelig. Trærne ligger der som steinharde tømmerstokker. Det er nesten så du kan telle årringene.

Stokkene ligger strødd rundt, halvt begravet i sanden.

Mens vi hoppet rundt på de merkelige stokkene, pekte Helene mot et lys i horisonten. Etter litt pønsking forstod vi at det var en flik av fullmånen på vei opp. En måneoppgang!

Fullmånen slipper tak i bakken.

Aksel er betatt av fullmånen.

Like etter kom det parkvakter som bryskt anmodet oss om å forlate parken. Ikke så underlig, vi var de eneste gjenværende, nesten en time etter stengetid.

Kveld på motell-rommet i Winslow. Vi feirer med leskedrikk og vin til de voksne. Hurra.

Bra bursdag, eller hva?.