Happy Halloween!

 

Vi er i Halloween-feiringens hjemland. Her er Halloween så stort at de kaller det "holiday" selv om ingen fridager følger med. Butikkene startet gresskar-salget og spøkelsesutsmykningen for lenge siden - vi skrev om det her.

I Norge er vi unge i denne tradisjonen. Jeg har ikke likt den noe særlig, for den har vært blottet for annet innhold enn at de fleste får kjøpt seg en maske, og går og tigger godteri i alle hus. Derfor bestemte meg for å ha et åpent sinn, involvere meg her, for å se hvordan det "egentlig" kan være.

Aksel klar for fest på skolen. Selvvalgt fargekombo i fjeset.

Entusiasmen er stor. Barn og voksne planlegger sine kostymer lenge i forveien, og aller helst skal utkledningen ha et navn. Det å kjøpe seg en skummel maske, slår ikke nødvendigvis an her. Det er mer som karneval med alle varianter av utkledninger. De utsmykker husene sine og kler ut hundene sine (ja - det går an å kjøpe egne kostymer til dem - bl.a. "Hot dog"). På skolen har de Halloween-tema på Kunst- og håndverk og det skal feires flere dager til ende.

Mrs. Dinsmore`s 1st. grade class

Eksempel på Halloween-mat

På fredag var det Halloween-dag på River school. Alle barna og de ansatte kledde seg ut om morgenen, og hadde en annerledes skoledag. I klassen til Aksel arrangerte foreldrene Halloween-party i klasserommet med Halloween-leker og skummel mat og drikke. Dagen før dekorerte vi foreldrene både inne og utenfor klasserommet. Det var helt herlig å se forventningen og gleden som barna utstrålte - både i forhold til egen og andres utkledning, men også i forhold til det som ble arrangert!

Estella har et skummelt glis

Det er jo dette Aksel burde vært!

Etter skoletid samme dag, var det River school`s Fall Festival. Det var bare å beholde kostymene på og bli igjen etter skoletid. Da var det duket for morsomme leker og mat på nedre skolegård. Litt som vi har det hjemme på 17. mai, men med mye større utvalg av leker enn hjemme.

Toppen av kransekaka var der hvor man kunne kaste ball på en blink, og hvis man traff, så datt rektor ned i et basseng!

Aksel trodde ikke sine egne ører på forhånd da han hørte om denne leken. "Er det lov å kaste ball så Mr. Marden blir klissvåt?" Han ville ikke gjøre det selv om det var lov. Det var tydeligvis for mye. Tanken modnet etterhvert, og etter å ha sett på at andre barn gjorde det - og greide det - og rektor fortsatt smilte og lo, så stilte han seg i kø. Han senket riktignok ikke rektor, men det var en heftig opplevelse.

Aksel kaster, rektor sitter og følger spent med. Våtdrakt er på. Den er faktisk veldig våt.

Rektor uten våtdrakt, men med kostyme.

Nesten like stor som å bake kaker i "Magic oven". Den var ansvaret til vår klasse. Barna lagde kaker i Play-dough, satte dem inn i ovnen og lukket døra, svingte tryllestaven og sa noen magiske ord eller talte ned fra fem, og åpnet. Og der - vips! - en ekte kake i ovnen! Hmmm... For en som ivrig får Harry Potter i kveldslesing for tiden, var dette stort.

Køene var lange av unger sultne på magiske kaker

Når vi var ferdig med Fall Festival, var det bare å ordne Simen til å dra utkledt på Halloween-dance på sin skole. Han valgte å være Batman`s Joker.

Der hadde middle-school`erne det gøy i noen timer med ulike aktiviteter, dansing, mat og drikke. Og kåring av kostymepriser. De tre små griser vant visst for morsomste - tre gutter fra fotballaget til Simen.

Baby med en Joker i ermet

Men i går var den store dagen! Helene og Simen hadde lov til å kle seg ut på skolene sine i dag, mens Aksel og hans skolekamerater fikk beskjed om å kle seg ut som barn igjen.



I går kveld var det altså duket for "Trick or treat". For lenge siden ble vi fortalt at "alle" i Carmel gikk i ett bestemt nabolag og ingen andre steder. Det så ut til å stemme ganske bra. Vi tok med oss Aksel før det ble mørkt. Helene og Simen med sine respektive venner hadde også avtaler om å gå - i det samme nabolaget. Her er nemlig ingen for store eller gamle til å gå utkledd rundt.

Vi møtte mange, som ble fler etterhvert som det mørknet, og det var ikke bare barna som gikk rundt som hadde kledd seg ut. De voksne som gikk sammen med barna hadde også gjort seg flid. De fleste av de som bodde i husene, hadde kledd ut hus, hage og seg selv. Mange satt ute på trappa, i døråpningen eller i hagen eller med godteri klart og mange vennlige ord om kostymene til barna. Til tross for at det nabolaget må ha hatt et romslig godteri-budsjett hvis vi skal vurdere etter det våre barn kom hjem med!

Dette huset hadde designet en sklie så godteriet kunne sendes ned i posene til de utkledde.

Trick or treat? Ingen tvil om hva man velger.... Sjekk det skumle spindelvevet!

Så hyggelig at selv Aksel ikke hadde noen betenkeligheter med å gå alene opp til dører og banke på.

Det er fint å ha opplevd Halloween her borte. Fylt av noe mer innhold enn godteri. Selv om det er nok av det til slutt her også...


Jeg vil anta at de husene som blir besøkt er bebodd av folk som selv har gått "Trick-or-treat" som barn. De kjenner nok på gode minner og husker egne barnlige forventninger rundt denne karnevalstiden. Og det får de godt til å videreformidle til nye generasjoner.

I Norge har vi bare fått med oss den lite sjarmerende biten av denne tradisjonen. Hvis vi skal fortsette der hjemme, burde vi ta med oss resten også.