Høstferie i ørkenland

Reiseruten for høstferien. Resultatet ble ca 3700 kilometer, eller Oslo-Ankara.

Høstferie. Tid for å reise er tid for å kjøre. Sånn er det her borte. USA er digert og mange av de flotte stedene ligger langt unna  der vi bor.

Knusk.

Landet her er virkelig stappet med naturens underverker. Særlig med sånne som vi mangler hjemme. Det kan være Redwoods, regnskoger eller vulkaner. Merkelige fjellformasjoner er det også mye av.

Triptellern viste rundt 24 kilometer til svingen oppe til høyre. En god dagsmarsj til fots.
Skogene er nøttetrær, svære plantasjer med mandler og pistasj. Rundt er det lite grønt. 

Eller det kan være ørkener og indianerland: Litt inn i California, videre inn i Nevada og Arizona - og enda lenger - er det knusktørt. Svære områder er varm, gold og naken ørken. Det er kanskje ikke så mye Sahara-sand, men vegetasjonen mangler nesten helt. Fjell og berggrunn er aldeles avkledt. Slike landskap er spesielle og severdige.

Lunsj utenfor Mojave. 

Vi ønsket oss dit.

Kostnadene er avstanden. Nesten som Norge på langs. Det betyr timer i bil, og ganske mye pønsking på barnevelferd og livet i baksetet.

Pinnacles of Trona. Fremdeles er det en liten mil igjen.

Løsningen er naturligvis å dele opp turen i passe porsjoner + mange stopp. Dessuten har bærbare pc'er og ipader revolusjonert passasjervirksomheten. Èn film = to timer glimrende underholdning og ipaden er knall spillmaskin.

Litt nærmere

Første dagen på veien tok oss til Ridgecrest, en liten by i kanten av ørkenen og et par timer unna Death Valley. I hotellresepsjonen spurte jeg "what's going on?" og fikk til svar "not much", bare noen steinsamlere som hadde convention i et skur utenfor byen. Ellers kunne vi jo leie ATV'ere (små firehjulinger) og herje på grusveiene rundt byen. Very popular, ble jeg forsikret. Akkurat som snøscooter-ungdommen i utkantnorge.

Nesten framme

"Any sights?" Etter litt graving kom det opp ett forslag: På veien videre ville vi passere the Pinnacles of Trona, noen merkelige steinformasjoner ute på en slette. Really nice, forklarte resepsjonisten - som selv ikke hadde vært der.

Gutta løp rett ut av bilen.

Google kunne fortelle videre at Trona var brukt som kulisser for både Star Trek og Planet of the Apes. Skikkelig outlandish. Perfekt for oss!

Hva i alle dager er dette slags stoff? 

Etter en diner-frokost med plenty speilegg, bacon, pannekaker og annet fra steikepanna, bar det ut i eventyret.

Ser litt ut som en scene fra en 50-talls science fiction film. Bytt ut jeepen med et romskip.

Hva disse klippene er? De kalles tufa og er gammel sjøbunn. Sjekk wikipedia.

Helene foran en sliten tufa

 Opptil 50 meter høye skapninger, skjøre, ru og temmelig nedslitte. Men likevel artige og flotte. Vi ruslet litt opp og ned langs pinaklene, kjente litt på konsistensen, diskuterte alt det merkelige og sa oss til slutt fornøyd.

Ferdig. Bilen venter.

En liten time senere bar det inn til Death Valley.