May festival at River school

Skolen til Aksel har mange tradisjoner. En av dem er å avvikle en "May-festival". Etter å ha vært på den sist fredag, har jeg kommet til at den må anses som en sommeravslutning litt før året er omme.

Folk hadde lagt teppene sine ut og reservert plasser allerede om morgenen. Godt vi kjenner noen innfødte!

Rammene rundt kan ikke bli bedre. Gressbakken ned mot idrettsbanen var tett befolket av foreldre og familier. Været ble etterhvert nydelig og sola skinte gjennom et lag av dis. Litt farlig egentlig, for vi glemte å smøre oss. Det forteller flassende neser om nå...

Mr. Marden ønsket velkommen. Han hadde ikke akkurat pønta seg...

Alle klassetrinn hadde øvd på ulike opptredener i lang tid i forveien. De hadde også laget noe av kostymene de skulle ha på seg. I hverftall i Aksels klasse. De skulle være indianere - eller "native Americans" som det heter på mer politisk korrekt språk. Aksel var den søteste og blondeste indianeren jeg har sett!

Her danset de til snorene var flettet inn i hverandre langt ned på stangen.

Alle trinn hadde ulike temaer. Det hele åpnet med at man hadde en dans rundt maistangen. Ganske svensk, egentlig. Deretter var det Kindergarten som hadde noen fysiske danser, så 1. klasse med indianer-opptreden, 2. med Jitterbug, tredje med riddere og middelalderfigurer osv. Femte klasse hadde øvd på Ballroom dancing. De skal jo ha "Graduation", må vite, og da kan man ikke danse hvordan som helst.

Godt å ha Mrs. Dinsmore! Hodepynten var selvlaget, kostymet lånt av en venninne.

1. trinn hadde som sagt øvd inn en dans. Aksel var visst mildt sagt måtelig motivert i timene, og Mrs. Dinsmore fant det til og med betimelig å be heimen om litt hjelp til å motivere ham til å gjøre jobben sin på skolen. Det var ikke så lett for oss heller. Alle som kjenner ham vet at uten motivasjon som kommer dypt innenfra hos ham, vil det ikke skje noe. Han er sta, den gutten.

Klassen til Aksel danser sammen

Men Mrs. Dinsmore er klokere enn han er sta. Jeg bruker klokere, og ikke mer manipulerende, selv om det kunne være et passende ord. For her handler det om å være med i fellesskapet og kanskje bli ulykkelig hvis man ikke får til som de andre. (selv om jeg tror egentlig han ville hevet seg elegant over sånne følelser også...)

Aksel og Logan konsentrerer seg

I alle fall: hun snakket med ham før en øving en dag og fant det passende å nevne at Mr. Marden kom til å være der når de skulle fremføre dansen. Og at han kom til å se på dem og glede seg over hvor flinke de var alle sammen. Hun fortalte meg leende etterpå at hun burde tenkt på det mye før. Motivasjonen var der med en eneste gang. Han lærte seg dansen. Han så til og med ut som om han levde seg inn i den. Bare se selv:

Vi koste oss på plenen med bra folk og godt vær. Alle hadde med seg piknik-kurver, ungene fløy rundt og lekte og praten surret og gikk. Jeg tror vi var av de siste som dro derfra. Kanskje ikke så rart det gikk ut over nesene?