Big Sur - igjen - med glede!

Vi har satt av gårde sydover langs Highway 1 ganske mange ganger etterhvert. Alle besøk som har vart i mer enn to dager har vi tatt med ned til Big Sur. Stedet vokser seg vakrere for hver gang vi er der, og kryper godt innunder huden på deg og setter spor. 

Sjeldent å få bilde av hele reisefølget på én gang!

Det handler om naturopplevelsen i kombinasjon med vær. Vilt kystlandskap rett ut mot et uendelig hav. En stor, åpen horisont. Gode, krydderaktige lukter av vekstene langs kyststripa blandet med saltvann. Vi er frelst, og en tur nedover der gir god balsam for sjelen som vi kan leve på lenge.

Bixby bridge bak min fantastiske svigermor!

Vi dro en morgen direkte etter å ha levert Aksel på skolen. Jeg hadde alliert meg med min venninne Jennifer, som sa hun kunne ta seg av Aksel i skolegården hvis vi ikke rakk henting. Deilig å lette litt på tidspresset!

Jeg elsker denne fotografen og bildene han tar

Vi stanset og gikk ut på de steden vi har gjort før. Valgte ut kremen til våre spesielle gjester. Både Håkons og Dags fotoapparater gikk varme og minnebrikker fylte seg opp. Jeg vet ikke hvilke av bildene som skal krediteres hvem her, men de er flotte alle sammen!

Kjærestepar på tur

Det er rart å være på tur uten barn. Plutselig har man tid til å se på ting på en annen måte. Motivene for bildene endres også noe...

Enda et kjærestepar på tur

Etterhvert som vi kome lenger og lenger nedover kysten, jo varmere og klarere ble været. Nok en gang superheldige! Vi har lært å kle oss lagvis her borte - det er "layers" som gjelder. Det kan være skikkelig surt når pålandsvinden fra det store havet tøffer seg litt. Men så fort man er i lé og sola skinner, å man ha muligheten til å sitte med bare armer og innta D-vitaminer i turbofart!

Julia Pfeiffer sin foss. 

Oasen med det lille fossefallet ned i en lagunelignende bukt, restene av en bosetting på en pynt med en tidligere virksom taubane ned til havet og veien bort til disse stedene - det er spektakulært alt sammen. Det må pustes inn og det må i hvertfall fotograferes! 

We are living a dream!

Selv om det ikke er snakk om bosettinger så gamle som det man finner i Norge - her er det bare gamle ruiner fra tidlig i forrige århundre - så har det en sjel man ønsker å få litt taket på. Jeg må også si at det å reise dit med en annen generasjon gir et tilleggsaspekt til akkurat den historiske dimensjonen ved det. 

På den gamle terrassen til Julia Pfeiffer Burn. Hvilken utsikt!

For tredje gang dro vi innom Nepenthe - restauranten som har vært familiedrevet siden den startet - jeg tror det var på 30-tallet. Vi har vært der med Kjersti og Anders m. familie, med Vilde og Tuva, og nå med Barbro og Dag. Det er et sted med sjel og god mat....

Nepenthes fugl med en noe mer umagisk skikkelse i bakgrunnen. Ekte gompefødt i hvertfall!

De har noe som ligner en fugl Føniks utskåret i tre utenfor restauranten. For mange av oss gir det i seg selv magiske assosiasjoner. Uansett er den flott og såpass værbitt at den ligner drivved i materialet. Kanhende den er laget av det også. Deilig, mykt og grått, med tydelige årringer.

Spisebilder er sjelden en slager. Med mindre man inntar kokkens perspektiv. Denne dagens kokk burde si seg fornøyd!

Hver gang vi har vært her, har vi latt oss friste til å spise for mye. Men det kjennes som om maten er så ekte, med utsøkte råvarer og laget ferskt og friskt, at det ikke er skadelig å innta "burger with fries" her og i tillegg bestille dessert. noen ville kanskje si at man lurer seg selv.. Men på en dag som den vi hadde med Barbro og Dag, er ikke det det første vi spør oss selv om. Vi spør heller om dette er for godt til å vare? Men det er det ikke. Det kommer til å være med i hjertene og minnene våre for evig!

Luksus på alle måter