Langhelg til Yosemite - Mariposa Grove

Sequoia. Noe helt annet enn furuene i Ekeberg-skråningen.

For folk i California er Yosemite en av de kjæreste nasjonalparkene, et sted alle har et forhold til. De har drøssevis av parker her borte, særlig i California, og alle er severdige. Men Yosemite er spesiell. Alle vi kjenner, snakker varmt om plassen og påstår de får hjerteklapp av skjønnheten.

Agnete rusler på stien. Den er egentlig mer som en "motorvei-sti, lagt opp som en rundløype.

Fotograf-vennen vår, Rich fra Fresno, elsker stedet og reiser inn flere ganger i året. På oppfordring sender han regelmessig bilder til oss via epost. Utelukkende praktfulle motiver.
Vi kommer naturligvis ikke utenom et besøk. Vi har skjønt såpass.

En langhelg i mars er krysset av på kalenderen. Fresno ligger på veien inn, hvor Rich har tilbudt overnatting. Det blir omtrent som å stoppe i Lillehammer på vei fra Oslo til Rondane (bare at Fresno er like stort som Oslo). Jeg har bedt om et 10-minutters Yosemite foredrag og en forslag til to-do liste for våre tre dager i parken. Rich er varsom og mener at tre dager kun gir oss et overflatisk inntrykk, men lister opp følgende:

Et gammelt vindfall. Aksel blir bitteliten der han strekker seg opp til en hylle med snø.

Mariposa Grove, et skogholt med digre Sequoia-furuer og deretter selve Yosemitedalen med kjente landemerker som Halfdome, El Capitan og en håndfull imponerende fossefall.

Et stubbe fra et brannskadd tre. 1000-1500 år gammelt med like mange årringer.

Etter en bedagelig frokost fylt med amerika-prat, foto-teknikaliter og dagligliv i Fresno, sa vi farvel og kjørte østover en time til parkinngangen. Rett ved bommen lå kjempe-skogen, full av våt snø. På med lånte vinterklær og støvler.

Selvportrett. Den lår-tjukke barken hadde konsistensen til skumgummi, myk og  flakete.

Et velstelt skogholt, temmelig lik en vanlig norsk furuskog. Forskjellen var de 500 gigantiske sequoiaene strødd rundt. Fantastiske, store, gamle vesner. Kanskje mest for de voksne? Barna koste seg, men tenkte nok at "små som store, trær er trær". Å leke i snø for første gang siden forrige påske fenget nok mer.
2-3 timer senere trakk vi av støvlene, vinket adjø til kjempetrærne og reiste inn til selve dalen.