Mother-son-party

De har mange tradisjoner her som vi ikke har hjemme. En av dem er "The father-daughter-dance". I noen kristne miljøer arrangeres dette som et slags giftemål mellom faren og hans tenåringsdatter. Datteren avgir et kyskhetsløfte som skal holdes til hun gifter seg med sin mann. Interesserte kan lese mer om denne tradisjonen her: http://en.wikipedia.org/wiki/Father-daughter_dance

En avart av dette er den far-datter-festen som arrangeres på barneskoler rundt om. Da pynter døtrene seg i nydelige kjoler og går på dans med pappa. Bestefedre får også gjerne være med. På en måte er dette ganske søtt - pappa og jenta får litt alene-tid og rammen er at pappa skal gjøre krus på datteren sin. Jeg må likevel si at det føles som en ganske fremmed skikk for meg.

Gutt klar for fest...?

På Carmel River school arrangerer de hvert år denne festen. Det nye av i år var at man som et tilsvar arrangerte "Mother-son-party". I en slags likestillingens navn skulle altså mødrene her få anledning til å gå på fest med sønnene sine. Veldig mange mødre er likevel hjemmeværende og bruker etter min mening kanskje litt vel mye kontrollerende tid rundt guttene sine, men det er ikke opp til meg å dømme...

Aksel med damene sine

En egen fotobakgrunnsvegg hører med på amerikanske skolefester

Vi slenger oss med på det som skjer her - om ikke annet av nysgjerrighet. Denne festen fant sted da også mormor var på besøk, så Barbro, Aksel og jeg pyntet oss og dro på skolefest. Alle tre nokså avventende. Vi visste ikke hva vi skulle forvente.

Mye fremmed ved dette her...

Den nye allbrukssalen på skolen var pyntet til fest, det var kaker og brus/saft, dempet lys og utrolig høy musikk der. Aksel gikk rundt og så, og alle guttene var enten sjenerte eller skikkelig "konger" som løp rundt og herjet. Aksel var avventende og stum. Han var en liten gentleman som hentet kaker og saft til mormor og meg. Den ene gangen han våget seg vekk fra fanget mitt for å leke, ble han imidlertid nesten rent i senk, så han kom gråtende tilbake.

Aksel møtte Noah fra klassen. Det hjalp litt. 

Det var noen som hadde hatt en lys idé om at man ikke skulle ha ballonger, for det ville bråke sånn når de sprakk. I stedet hadde de delt ut en håndfull oppblåsbare badeballer. De ble selvsagt så ettertraktet at hele kvelden etterhvert handlet om å få tak i en sånn, og vokte den godt.

Stiv i blikket. Det tar tid å svelge alle inntrykk.

For Aksel sin del ble hele poenget med festen å få leke med en sånn ball, men han turte jo ikke å hevde seg mot de store gutta. Mer gråting ble resultatet. Inntil en av gutta til en venninne av meg kom og ga ham en ball. Da lyste han opp og hadde det gøy. så gøy at han til og med lot seg overtale til en dans med mamma da det var ti minutter igjen av festen. Da syntes han det var så gøy at han ville danse mer, og ikke dra hjem når alt var over.

Stiv i blikket igjen. Men denne gangen av excitement!

Jaja - fasiten på kvelden må kunne sies å være følgende:
Aksel og baller = ren magi
Han er litt treg i avtrekkeren, og har nokså bestemte idéer om hva som skal til for at noe er vellykket.
Konseptet til festen - en ren guttefest med sukkerdrikke og kaker attått, kombinert med altfor høy musikk...jeg tror kanskje ikke dette blir en like bærekraftig tradisjon som far-datter-dansen.

Eller hva sier du, Barbro? Artig kulturopplevelse?

Det var nokså deilig å komme hjem igjen. Sålenge Aksels siste-inntrykk var bra, så.