Vår plan var å reise 1. juli og få med oss feiring av nasjonaldagen her. Slik gikk det altså ikke pga forsinkelser i visum-byråkratiet i USA, som gjorde at vi ikke fikk visum i tide. Vi var redde for at vi da måtte punge ut med nye 50 000,- for flybilletter til hele familien. Det viste seg å være tilstrekkelig med et avbestillingsgebyr på noen tusenlapper, og så fikk vi nye billetter til 8. juli.
Det var flere ting å ordne for å komme seg ut av huset endelig enn det jeg hadde trodd. Det ble noen pappesker med merkelappen ”div” før vi torsdag ettermiddag satte kursen til Gardermoen med hjelp fra Barbro og Dag. Der innlosjerte vi oss på Thon Budget – alle fem på ett rom, og vi var i gang med reisen!
Tidlig morgenen etter fikk vi med oss alle 10 store koffertene og minst én håndbagasje til hver inn til innsjekking. Med en overvektskoffert på hver og ca 2500,- ut i gebyr tok vi fatt på flyturen til San Fransisco via Amsterdam. Stemningen var litt taus og ettertenksom på turen, og godt hjulpet av Mac med filmer, iPad og iPhone med spill gikk alle timene som en drøm. Simen mente det ikke ville vært noe problem med flere timer, for han hadde flere filmer han gjerne ville se.
På San Fransisco International Airport sto vi lenge i kø i ”Immigration”. Skjemaer skulle fylles ut, fingeravtrykk tas, spørsmål stilles – og så var vi gjennom etter en god time omtrent. Bagasjen vår hadde da ligget lenge på transportbåndet. Så skulle alle kolli gjennomlyses for å se om det var noe jordbruksprodukter eller lignende med. Jeg var litt engstelig for alle medisinene vi hadde i koffertene – ett års forbruk av diverse nødvendigheter – men dem var de ikke interessert i.
Vi satte kursen for leiebil-henting, og 5 stk nordmenn og fire traller fulle med bagasje ankom via ”air-train”. Først i kø til Hertz for å hente GPSen vi hadde glemt i leiebilen vi hadde da Håkon og jeg var her i mai. Den GPSen var gull da, og helt nødvendig nå også for å finne raskt frem Det er jo rett og slett magi!. Så til "vårt" leiebilfirma, hvor vi valgte den desidert største bilen de hadde. En Chevrolet Suburban, 8 seter og stort bagasjerom. Vi fikk akkurat plass til oss fem med alle pakkenellikene, og nesa ble vendt mot Monterey.
Vi hadde 3 timer på oss til å rekke Scott i utleiefirmaet før han tok helg. Selv om vi hadde bestilt to netter på hotell for å bo ok mens vi ordnet til huset, hadde vi veldig lyst til å vise barna huset og se ordentlig på hva som fantes der. I tillegg var det et stort poeng å sette igjen all bagasje utenom det vi trengte til to dager.
Det var flere ting å ordne for å komme seg ut av huset endelig enn det jeg hadde trodd. Det ble noen pappesker med merkelappen ”div” før vi torsdag ettermiddag satte kursen til Gardermoen med hjelp fra Barbro og Dag. Der innlosjerte vi oss på Thon Budget – alle fem på ett rom, og vi var i gang med reisen!
Tidlig morgenen etter fikk vi med oss alle 10 store koffertene og minst én håndbagasje til hver inn til innsjekking. Med en overvektskoffert på hver og ca 2500,- ut i gebyr tok vi fatt på flyturen til San Fransisco via Amsterdam. Stemningen var litt taus og ettertenksom på turen, og godt hjulpet av Mac med filmer, iPad og iPhone med spill gikk alle timene som en drøm. Simen mente det ikke ville vært noe problem med flere timer, for han hadde flere filmer han gjerne ville se.
På San Fransisco International Airport sto vi lenge i kø i ”Immigration”. Skjemaer skulle fylles ut, fingeravtrykk tas, spørsmål stilles – og så var vi gjennom etter en god time omtrent. Bagasjen vår hadde da ligget lenge på transportbåndet. Så skulle alle kolli gjennomlyses for å se om det var noe jordbruksprodukter eller lignende med. Jeg var litt engstelig for alle medisinene vi hadde i koffertene – ett års forbruk av diverse nødvendigheter – men dem var de ikke interessert i.
Vi satte kursen for leiebil-henting, og 5 stk nordmenn og fire traller fulle med bagasje ankom via ”air-train”. Først i kø til Hertz for å hente GPSen vi hadde glemt i leiebilen vi hadde da Håkon og jeg var her i mai. Den GPSen var gull da, og helt nødvendig nå også for å finne raskt frem Det er jo rett og slett magi!. Så til "vårt" leiebilfirma, hvor vi valgte den desidert største bilen de hadde. En Chevrolet Suburban, 8 seter og stort bagasjerom. Vi fikk akkurat plass til oss fem med alle pakkenellikene, og nesa ble vendt mot Monterey.
Vi hadde 3 timer på oss til å rekke Scott i utleiefirmaet før han tok helg. Selv om vi hadde bestilt to netter på hotell for å bo ok mens vi ordnet til huset, hadde vi veldig lyst til å vise barna huset og se ordentlig på hva som fantes der. I tillegg var det et stort poeng å sette igjen all bagasje utenom det vi trengte til to dager.
Vi rakk Scott, fikk nøkkel, og dermed kunne eventyret starte!
 |
| Utenfor Thon Budget Hotell Gardermoen, kl. 04.30... |
 |
| Air-train, San Fransisco International Airport |
 |
| Vårt nye hjem i Camino Real, Carmel |
Hei alle sammen. Med mine magre datakunnskaper fikk jeg logget meg på bloggen deres. Kjempeartig å følge dere. Du skiver så levende Agnete, det er nesten som vi er med dere. Det blir spennende med forsettelsen. Pappa og jeg er bare 10 dager på Nesodden før vi drar nordover igjen. Måtte til leger og div. Gleder oss til å se Ingun på søndag. Kanskje blir det en tur i skogen. Klemmer og kos til dere alle sammen fra Nanny og pappa.
ReplyDeleteHei Nanny, så gøy at du var først ute! Det er ikke verst! Jeg føler meg helt grønn på dette selv, og strever med å få bilder på rett plass osv. Men det er hyggelig å ha en arena hvor det går an å "snakke sammen". Hils masse til pappa også. Klemmer fra alle her.
ReplyDelete