Guadalupe Nipomo Dunes - en avstikker

Sør for Pismo Beach, halvveis ned mot LA,  ligger et lite naturreservat som visstnok er fullt av sjeldne fugler. Våre venner i Monterey hadde ikke hørt om det, så jeg tipper reservatet er temmelig ukjent.

For oss er det bare en tilfeldig innskytelse. Rough Guide i bilen, barn som kjeder seg i baksetet og gråvær langs kysten. Planen var stranda, men boken forteller at nær Pismo ligger de høyeste sand-dynene i California. 500 fot høye. Kan fjell av sand erstatte tur på standa?

Sanden er annerledes enn på stranda. Tørr og uten salt.
Tung å gå i, men god for føttene.

På den smale, støvete veien inn, kjører vi forbi et berg av ubestemmelig søppel halvt begravet i sanden. Dette viser seg å være rester av en filminnspilling mer enn 90 år tilbake (Cecil B DeMilles Ti Bud). Etter innspillingen gravde de ned hele settet!

Fuglene hekker i sanden.
"If you go outside the wires, we are forced to shut down the park" sa vakten.
Over hodet på Aksel skimtes såvidt toppen av søppelberget. 

"we have lost our way" sa parkvakten, og mente vi måtte parkere langs veien. Mistet veien? Kanskje det har blåst litt sand over veien, tenkte jeg.

Ikke kjørbar. Veien var virkelig borte.

Vi ruslet barføttes i myk sand en liten kilometer. Det kjentes godt.

Vi kom ikke til 500-fots-fjellet. Det lå tre kilometer lenger inn og fikk vente til en annen dag.