Overraskelser

Det er som om Harry Potter er med på turen. Vi svinger av fra ensformige hovedveier og inn gjennom støvete småsteder. Tryll, tryll og vips dukker det opp rare og artige plasser.

Highway 1 er kystriksveien i USA. Mye er vakkert og noe er likegyldig. På en ganske tam stekning, litt som rundt Namsos, blir barna sultne.  Vi har naturligvis ikke peiling på hva som finnes i nabolaget og velger å spørre GPS'en om servering. Den nærmeste er like ved og virker ok. Standard grill og frittemat og vi parkerer bilen. Men vegg i vegg ligger en anonym pizzasjappe, Palo Mesa. Harry Potter tryller litt og vi ombestemmer oss. Stedet har omtrent ingen sitteplasser og er nesten tomt, et typisk takeawaysted. Vi bestiller en kneipbrødpizza og setter oss ned for å vente.

Joshua. I verdensklasse.

Og så skjer det: Smørbukken bak disken har dødspeil. Finner fram deigen og knar og snurrer bedre enn i noen film. Vi spør, og det viser seg at Joshua er en dedikert pizzabaker. Bronseplass i USA-mesterskapet og 23. plass i VM. Helt sprøtt, veldig overaskende og temmelig imponerende. Det beste er at han er blid, snakkesalig og at vi har han for oss selv hele tiden. Ettersom jeg baker pizza til familien hver fredag, er dette spesielt relevant. Vi diskuterer seriøst pizzadeigens tilvirkning og ovnens beskaffenhet. Viktige saker. Han har hemmeligheter, sier han. Klart det, oppskrifter er alvorlige greier. Han lager alt sammen fra bunnen av, basilikum vokser i potter bak kjøkkenet og sausen blandes hver morgen. 50 pund hvetemel går i eltemaskinen hver dag.

Noen år tilbake bygget denne mannen bilfabrikker i Detroit. 

Men så skjer det igjen: Han deler hemmelighetene med meg! "I don't normaly do this, but..." Hurra! Hvor bra er ikke det? Strategien bak neste VM-pizza. Blandingsforholdene mellom ulike ingredienser. Jippi! Nå blir det VM-pizzadeig hver fredag i Camino Real.

Bra prat. Fuskelappen med oppskriften i venstre hånd.

Pizzaen vi fikk på bordet? Kjempegod.
Takk til Potter og takk til bronsevinner J. Ivey.