Jentebesøk fra Norge!

Vi har visst om det siden før vi flyttet til USA, og Helene har hatt nedtelling like lenge; i vinterferien skulle Vilde og Tuva komme på egenhånd og besøke oss. Det er nesten skummelt hvor fort tiden har gått frem til ankomst. Men det har vi nevnt nok ganger i denne bloggen. Hvor fort tiden går. Det får vi bare leve med.

Klart til jentebesøk 

Vi gjorde i stand gjestehuset før jentene skulle komme. Helene ville helst ha alle tre i sin seng, men vi snakket oss gjennom poengene med jet-lag og at hun skulle gå på skolen et par dager etter ankomst, så hun gikk med på ordningen. Først sove inne hos seg selv, så skulle vi til San Fransisco, og etter det, skulle hun komme ut i gjestehuset hun også.

Judy`s verk

Judy, naboen, var så engasjert i at Helene skulle få besøk, Hun var så ivrig og så søt, og hadde lyst til å hjelpe til å dekorere. Hun er vant til å arrangere visninger, og har utrolig mye rart (og fint) hun sparer på. Og siden vi nettopp hadde feiret Valentine`s day, hadde hun også mye jentete, søte ting. Gjestehuset er til vanlig sparsommelig utrustet, så jeg synes det var veldig hyggelig med bidrag fra Judy. Hun fikk fritt spillerom, og jeg tror jentene var fornøyd.

"I want them to have this Carmelly feeling while they are here", Judy says. And they did!

Onsdagen før vinterferien var den store dagen. Jentene landet i to-tiden, så Helene måtte ta fri fra skolen etter lunsj. Jeg har aldri før gått inn for et sånt "legebesøk", men å ta henne fri på ordentlig måte er mer kronglete her enn hjemme. Så jeg brøt med mine prinsipper denne gangen, gitt. Vilde og Tuva-besøk er verdt det!

"Kommer de ikke snart ut, da?!"

Det var nervepirrende i ventehallen. Telefonen på, meldinger om at de var i tollen, folk som begynte å komme ut... Og så:

Gjensynet. Fotografen var for rørt til å få noe bra ut av det. 

Tårene rant nedover smilende kinn, det var latter og gråt om hverandre - det var en spenning som ble utløst, kan man si! Nydelig å få lov til å være med på. Slitne jenter fra Norge, men veldig klare for eventyr i California. Selv om de var trøtte, og i praksis hadde døgna nesten i to døgn allerede, ville de være med på Helenes siste cheer-leader-kamp på skolen da vi kom frem til Carmel.

Endelig sammen, og klare for alt!

Og dagene etterpå var det full rulle, selv om de var trette tidlig på kvelden. Jøje meg - den som kunne være så sprek igjen! Jeg lover; disse jentene er allerede godt rustet til russe-feiring om to år!!