Vilde hadde bursdag!

Torsdag 23. februar fylte Vilde 17 år - gratulerer!! Hun hadde tydeligvis vært veldig snill hele sitt sekstende år, for det var en fantastisk dag med strålende solskinn og god varme hele dagen.

Vilde 17 år! Helene og Tuva sørget for ballong og cupcake. Amerikansk start på dagen.

For anledningen hadde Håkon også tatt seg fri. Jentene ønsket at vi skulle ta turen nedover Highway 1 til Big Sur. Og den turen lar man ikke gjerne gå uten å være med!

Big Sur på sitt vakreste. Bixby brigde skimtes langt unna.

Skikkelig langt og bratt ned, og Aksel gled... Er det hval å se?

Når det kommer jenter til USA og California for første gang, må man ta dem med og vise dem noe av det denne staten er så kjent for. Ekstra hyggelig var det at Helene selv hadde satt dette så høyt opp på lista over "must-do"-aktiviteter.

Den unge gutten og havet

Vi har skrevet om turen ned der tidligere, og vi selv har tatt den mange ganger. Man blir liksom ikke mett av å kjøre det flotte kyststrekket nedover til man møter Redwood-skogen, og så ned og ut til havet. Selv om man tar turen mange ganger er den aldri lik. Været varierer, lyset, strendene - noe av det som ikke endrer seg, er selve Redwood`ene. De vokser så sakte at ikke vi kan se det. Men hvilken skog man går inn i, kan man jo velge fra gang til gang...

Aksel liker seg i skogene her

Det ligger en spesiell strand i Big Sur - den heter Julia Pfeiffer state beach. Vi var der i jula med Kjersti og Anders & co og så alle fotografene som valfartet til stedet med hullet i klippen. Vi tok med jentene dit. Stranden var ganske annerledes enn i jula. Mindre, liksom. Akkurat som her i Carmel, påvirker været og kreftene i havet noe voldsomt, og gjør at landskapet er i stadig endring. Det var nydelig og varmt, og vanskelig å rive seg løs...

Varm sand, fin strand og hull i berget

Stillehavet slutter aldri å fascinere store og små

Vilde nyter å være 17 år i California

Bursdagsmiddagen ble inntatt i ettermiddagssol på restauranten Nepenthe. Det er en av de mest tradisjonsrike spisestedene langs denne kysten. Vi fikk en servitør som het Bjorn - ja faktisk! - og han hadde selvsagt norske aner. Han visste ikke helt hvorfra i Norge, men han var glad nok i bjørnenavnet sitt til at det trigget en ekstra service og mye prat. Han fortalte om stedets historie og viste oss bilder av kjendiser som hadde kost seg på dette stedet - som Liz Taylor og Richard Burton (flere ganger), da det var et skikkelig "in-sted" for musikere som holdt konsert og det krydde av liv og unger og mere til.

Ganske fornøyde og solmette tryner. Ikke ofte sånn på bursdagen din, Vilde - eller hva?

Jeg synes til og med han sa at stedet var blitt bygget før Highway 1 var en realitet. Enten hadde eierne griseflaks, eller så var de veldig fremsynte og godt orientert om veiplanlegging. For det er ingen tvil om at den veien gir grunnlag for driften. Stedet opplevde på en måte den stikk motsatte skjebnen til den norske Flykaféen som så mange stoppet ved på sin vei nedover Sørlandet.

Aksel ble nok litt forelsket i vinterferien...

Bursdagskake den dagen ble en tre-etasjes myk sjokoladekake med is til - nam-nam! Vi kjøpte to stykker - Vilde, Tuva og Helene delte én, og vi andre tok den andre. Ingen av lagene klarte å spise opp alt. Det sier noe om amerikanske porsjoneringer - særlig når det kommer til det søte.

Julia Pfeffer State Beach kalles også the red sand beach.

Etter nok en eventyraktig ferd nedover kysten var det bare å vende nesa hjem i solnedgangen. Vi er glade for at Vilde og Tuva fikk se dette fra sin beste side. Håper det blir sånn neste gang vi skal nedover der sammen med Barbro og Dag!!

Utsynet fra terrassen på Nepenthe