Aksel vil ha lunsj

Jeg har tjent mer enn 100 Otter-bucks! Nå er det Mr. Marden og jeg!

Etter vinterferien nådde Aksel over de magiske 100 Otter-bucks som skal til for å kjøpe seg lunsj med rektor, Mr. Marden. Han har lurt veldig på hvordan det hele skulle foregå. "Skal jeg bare gå og spise med ham når jeg vil?" "Kommer han og henter pengene mine?" "Kan jeg velge når og hva vi skal spise?"

Helt sjef på "sentences". De sier mye om hans hverdag og utvikling.

Det er vanligvis "Otter-cove" hver torsdag i storefri på skolen. Jeg forklarte Aksel mange ganger at selv om han skulle gå i kiosken den dagen og kjøpe lunsjen sin med Mr. Marden, så betød ikke det at han ikke trengte å ha med matpakke den dagen.

Snart blir det skikkelig lunsj... Da slipper han å pirke i vitaminer....

Gangen i det hele er at han går i luka og sier hva han skal ha, og så vil de si fra til kontoret til Mr. Marden, og så må de finne en dag som passer for rektor. Og sannsynligvis vil det være flere elever med på en sånn lunsj. Han ble beroliget av at jeg er på skolen på torsdager og jobber, så da kunne jeg hjelpe ham med dette hvis han trengte det. Det gjelder og prøve å gi barna forutsigbarhet så langt det er mulig, men hvor mye kan man forvente at de skal begripe av dette voksne systemet?

Ikke alltid like lett å komme seg tørrskodd over bekken.

Men Aksel er en smart liten gutt - han forsto hvordan han skulle gå frem, mente han. Simen var syk i går, så jeg kunne bare jobbe i klasserommet en liten time før jeg måtte hjem og avløse Håkon, som hadde et møte han måtte nå. Derfor kunne jeg ikke være der og hjelpe ham. Men jeg snakket med Mrs. Dinsmore så hun skulle være klar over hvor stort dette var for ham. Aksel var rolig på det, og jeg gledet meg til å høre hvordan det hele hadde gått.

Skuffelse

Det var en molefonken og trist gutt jeg hentet den dagen. Jeg fikk en liten advarsel fra Mrs. Dinsmore om at alt ikke hadde skjedd slik som han ønsket den dagen. Da jeg spurte Aksel, begynte han å gråte. Han var så lei seg, fordi av alle ting, så hadde de avlyst Otter-cove den dagen! De hadde ingen til å stå i kiosken, tydeligvis. Og da er det en hel uke til neste gang. Og nå har han jo skjønt at den uka kommer i tillegg til tiden det vil ta å få avtalt en spesifikk dag hvor lunsjen skal skje.... Hele lunsjen ble for ham skjøvet ut i evigheten.

Vi får satse på at alt går som det skal neste uke.

Noen ganger er ikke forutsigbarheten mulig å servere dem!

Den unge gutten og havet