Simens matteprosjekt

Simen har hatt et prosjekt i matte som han har holdt på med over lang tid. Oppgaven var å finne et bilde på nett som han skulle forstørre til en gitt størrelse. Ved hjelp av ruter skulle han da tegne bildet i stort for hånd. Litt spennende for ham med tanke på at tegnelekser alltid har vært det verste han har visst...

Vi snakket litt om valg av bilde - at det kanskje var lurt å velge noe som allerede er en slags tegning, og at det ikke er altfor mange detaljer. Han landet på et bilde av Donald Duck som det var god bevegelse i.

Bilen var ganske enkel å gjengi ved hjelp av rutemønsteret. Han brukte blyant og hadde god nytt av viskelæret underveis. Men da han kom til Donald, ble det vanskeligere. Mange og lange kvelder måtte til før blyanttegningen var på plass.

Så kom vi til fargeleggingen. Først tegnet han alle blyantstrekene med en tynn tusj. Deretter fikk han litt vanskeligheter med å velge mellom bruk av fargeblyanter, tusj eller vannmaling. Han landet på det siste, fordi tegningen var ganske stor.

Jeg har sjelden sett en større perfeksjonist når det gjelder fargevalg og nøyaktighet ved kantlinjene. Det var faktisk en del gråt og tenners gnissel på vei til det endelige resultatet. Det er lett å se seg blind på detaljene når man har nesa helt nedi den store tegningen.

Men du verden, så flott det ble!! Innlevering var i går, og de endelige bildene blir vurdert og karaktersatt. Simen forteller at de andres var fine de også, men han syntes nok at eget resultat var det beste. Og jeg mener han har veldig god grunn til å være fornøyd!!

Ferdig!!

Søndag 3. mars 2012

Vi har hatt utrolig mye fint vær i vinter. Alle sier at vi ikke vet noe om hvordan vinteren er her, for det er tiår siden den var så tørr, fin og varm. Jeg tror på dem, jeg. Vi har hatt to hele dager med skikkelig regnvær siden vi flyttet hit i juli. Den ene var dessverre den ene hele dagen vi hadde sammen med Karin og Helge her. Den andre var for litt over en uke siden.

På vei til å prøve noe nytt

Med andre ord; det har vært mye fint vær - og særlig etter at sommermånedene var over. For da var det så mye tåke i området her at vi flyktet inn til Carmel Valley for å varme oss og se sola - sol- og sommer-hungrige nordmenn som vi var ved ankomst.

Stort brett - rom for flere

Selv om det er fine dager, blir det sjelden helt stekende varmt på stranda. Det store havet er så stort og åpent og det er alltid en bris som kjøler ned forholdene og gemyttene der nede. Det er sjeldent at vi har hatt havblikk her. De lokale sier at man på stranda kan se tydelig hvem som er turister og ikke. Turistene er de som kommer ned på stranden lettkledd og som legger seg i bikini for å sole seg, og kanskje til og med prøver seg på et bad. De som bor her, har gjerne på seg fleece-jakken sin selv på fine dager.

Nydelig og varmt vær, men grusomt kaldt i vannet!

Søndag 3. mars var den flotteste dagen hittil. Da hadde jeg undervurdert hvor varmt det var, og det har ikke skjedd før. Jeg savnet bikinien. Jeg satt der riktignok i kne-shorts og singlet, men jeg svettet og ønsket jejg kunne kle av meg mer. Det var helt nydelig!

Aksel ble god venn med Charlie

Vi hadde avtalt å treffe min venninne Rochelle der nede. Hun skulle ta med seg sitt "paddle-board" - et stort surfebrett som av de fleste benyttes til å padle stående på. Hun snakker så varmt om det. Du får et helt annet perspektiv enn i en båt, og med det nydelige, gjennomsiktige vannet og alt dyrelivet her, er det store sjanser for å se mye spennende. Simen fikk være med henne ut. De så sjøoteren leke seg, en dal fisk, men heldigvis ikke noe skumlere enn det. Simen visste nemlig ikke helt om han ville se alt som lever under der han surfer...

Ute ved dyrelivet. Her så de oteren svømme rundt.

Det må ha vært veldig bra å være med på, for Simen ville gjerne prøve seg på egenhånd etterpå. Han fikk tilliten fra Rochelle, og greide seg bra. Jeg tror jammen jeg skal være med en dag jeg også. Det ser fristende ut. Og selv om det blir lenge til en slik varm dag igjen, er det kanskje like bra, for både Simen og Rochelle klaget over at det var altfor varmt i våtdrakten den dagen!

Simen på egen hånd

Håkon skulle være hjemme og lese den dagen, men kunne ikke dy seg - han måtte ned en tur. Det var godt han fikk kjent litt på denne spesielle dagen før den dårlige student-samvittigheten satte inn. Vi andre hadde en lang og nydelig dag. Det var vanskelig å løsrive seg, men godt at vi fikk det til. Da vi kom hjem, var nemlig alle godt preget av solen - til og med brente - til tross for at underlaget er ganske godt i ansiktet. Det er ikke lett å være god mamma i fremmed land alltid.... Men å være mamma som har det godt, er ikke vanskelig!

Vilde hadde bursdag!

Torsdag 23. februar fylte Vilde 17 år - gratulerer!! Hun hadde tydeligvis vært veldig snill hele sitt sekstende år, for det var en fantastisk dag med strålende solskinn og god varme hele dagen.

Vilde 17 år! Helene og Tuva sørget for ballong og cupcake. Amerikansk start på dagen.

For anledningen hadde Håkon også tatt seg fri. Jentene ønsket at vi skulle ta turen nedover Highway 1 til Big Sur. Og den turen lar man ikke gjerne gå uten å være med!

Big Sur på sitt vakreste. Bixby brigde skimtes langt unna.

Skikkelig langt og bratt ned, og Aksel gled... Er det hval å se?

Når det kommer jenter til USA og California for første gang, må man ta dem med og vise dem noe av det denne staten er så kjent for. Ekstra hyggelig var det at Helene selv hadde satt dette så høyt opp på lista over "must-do"-aktiviteter.

Den unge gutten og havet

Vi har skrevet om turen ned der tidligere, og vi selv har tatt den mange ganger. Man blir liksom ikke mett av å kjøre det flotte kyststrekket nedover til man møter Redwood-skogen, og så ned og ut til havet. Selv om man tar turen mange ganger er den aldri lik. Været varierer, lyset, strendene - noe av det som ikke endrer seg, er selve Redwood`ene. De vokser så sakte at ikke vi kan se det. Men hvilken skog man går inn i, kan man jo velge fra gang til gang...

Aksel liker seg i skogene her

Det ligger en spesiell strand i Big Sur - den heter Julia Pfeiffer state beach. Vi var der i jula med Kjersti og Anders & co og så alle fotografene som valfartet til stedet med hullet i klippen. Vi tok med jentene dit. Stranden var ganske annerledes enn i jula. Mindre, liksom. Akkurat som her i Carmel, påvirker været og kreftene i havet noe voldsomt, og gjør at landskapet er i stadig endring. Det var nydelig og varmt, og vanskelig å rive seg løs...

Varm sand, fin strand og hull i berget

Stillehavet slutter aldri å fascinere store og små

Vilde nyter å være 17 år i California

Bursdagsmiddagen ble inntatt i ettermiddagssol på restauranten Nepenthe. Det er en av de mest tradisjonsrike spisestedene langs denne kysten. Vi fikk en servitør som het Bjorn - ja faktisk! - og han hadde selvsagt norske aner. Han visste ikke helt hvorfra i Norge, men han var glad nok i bjørnenavnet sitt til at det trigget en ekstra service og mye prat. Han fortalte om stedets historie og viste oss bilder av kjendiser som hadde kost seg på dette stedet - som Liz Taylor og Richard Burton (flere ganger), da det var et skikkelig "in-sted" for musikere som holdt konsert og det krydde av liv og unger og mere til.

Ganske fornøyde og solmette tryner. Ikke ofte sånn på bursdagen din, Vilde - eller hva?

Jeg synes til og med han sa at stedet var blitt bygget før Highway 1 var en realitet. Enten hadde eierne griseflaks, eller så var de veldig fremsynte og godt orientert om veiplanlegging. For det er ingen tvil om at den veien gir grunnlag for driften. Stedet opplevde på en måte den stikk motsatte skjebnen til den norske Flykaféen som så mange stoppet ved på sin vei nedover Sørlandet.

Aksel ble nok litt forelsket i vinterferien...

Bursdagskake den dagen ble en tre-etasjes myk sjokoladekake med is til - nam-nam! Vi kjøpte to stykker - Vilde, Tuva og Helene delte én, og vi andre tok den andre. Ingen av lagene klarte å spise opp alt. Det sier noe om amerikanske porsjoneringer - særlig når det kommer til det søte.

Julia Pfeffer State Beach kalles også the red sand beach.

Etter nok en eventyraktig ferd nedover kysten var det bare å vende nesa hjem i solnedgangen. Vi er glade for at Vilde og Tuva fikk se dette fra sin beste side. Håper det blir sånn neste gang vi skal nedover der sammen med Barbro og Dag!!

Utsynet fra terrassen på Nepenthe

Aksel vil ha lunsj

Jeg har tjent mer enn 100 Otter-bucks! Nå er det Mr. Marden og jeg!

Etter vinterferien nådde Aksel over de magiske 100 Otter-bucks som skal til for å kjøpe seg lunsj med rektor, Mr. Marden. Han har lurt veldig på hvordan det hele skulle foregå. "Skal jeg bare gå og spise med ham når jeg vil?" "Kommer han og henter pengene mine?" "Kan jeg velge når og hva vi skal spise?"

Helt sjef på "sentences". De sier mye om hans hverdag og utvikling.

Det er vanligvis "Otter-cove" hver torsdag i storefri på skolen. Jeg forklarte Aksel mange ganger at selv om han skulle gå i kiosken den dagen og kjøpe lunsjen sin med Mr. Marden, så betød ikke det at han ikke trengte å ha med matpakke den dagen.

Snart blir det skikkelig lunsj... Da slipper han å pirke i vitaminer....

Gangen i det hele er at han går i luka og sier hva han skal ha, og så vil de si fra til kontoret til Mr. Marden, og så må de finne en dag som passer for rektor. Og sannsynligvis vil det være flere elever med på en sånn lunsj. Han ble beroliget av at jeg er på skolen på torsdager og jobber, så da kunne jeg hjelpe ham med dette hvis han trengte det. Det gjelder og prøve å gi barna forutsigbarhet så langt det er mulig, men hvor mye kan man forvente at de skal begripe av dette voksne systemet?

Ikke alltid like lett å komme seg tørrskodd over bekken.

Men Aksel er en smart liten gutt - han forsto hvordan han skulle gå frem, mente han. Simen var syk i går, så jeg kunne bare jobbe i klasserommet en liten time før jeg måtte hjem og avløse Håkon, som hadde et møte han måtte nå. Derfor kunne jeg ikke være der og hjelpe ham. Men jeg snakket med Mrs. Dinsmore så hun skulle være klar over hvor stort dette var for ham. Aksel var rolig på det, og jeg gledet meg til å høre hvordan det hele hadde gått.

Skuffelse

Det var en molefonken og trist gutt jeg hentet den dagen. Jeg fikk en liten advarsel fra Mrs. Dinsmore om at alt ikke hadde skjedd slik som han ønsket den dagen. Da jeg spurte Aksel, begynte han å gråte. Han var så lei seg, fordi av alle ting, så hadde de avlyst Otter-cove den dagen! De hadde ingen til å stå i kiosken, tydeligvis. Og da er det en hel uke til neste gang. Og nå har han jo skjønt at den uka kommer i tillegg til tiden det vil ta å få avtalt en spesifikk dag hvor lunsjen skal skje.... Hele lunsjen ble for ham skjøvet ut i evigheten.

Vi får satse på at alt går som det skal neste uke.

Noen ganger er ikke forutsigbarheten mulig å servere dem!

Den unge gutten og havet

Mer om dagene i vinterferien

Håkon hadde ikke vinterferie fra sin skole samtidig med oss. Simen og Aksel hadde ikke besøk av venner. Det er en utfordring å manøvrere slik at alle ville oppleve at de hadde en fin vinterferie med opplevelser som traff. Mye kunne vi gjøre sammen, men mye måtte bli hver på sin kant.

Jentene hilser på surfe-læreren, Juliius - en typisk "surfe-dude" som nok var fornøyd med dagens elev-masse!

Litt info om hvilken strand de skulle hentes på.

Mandagen hadde programmet klart: jentene skulle på surfekurs! Mange sier at er du i California, må du prøve det. Jeg vil si at er du ung og i California, må du prøve det. Jentene ville gjerne prøve, og de fikk en luksus-formiddag med egen trener til bare de tre.

Simen i aksjon. Trenerern, Hillel Rom, var en garvet coach som jobber på en av privatskolene i området.

På Travel-teamet har de en enda bedre coach, og Simen er strålende fornøyd. Det er så deilig!

Simen hadde meldt seg på Soccer-camp på skolen. Hver morgen frem til lunsj i hele vinterferien, i tillegg til at hans Travel-team startet treninger på ettermiddagene onsdag og fredag. I tillegg til det, fikk han være sammen med venner og ha en overnatting. Så han hadde også bra program.

Aksel fikk prøve baseball mens vi ventet på Simen en dag. Han fikk inn flere slag!

Aksel er pent nødt til å bli med der jeg er. Han er med og kjører og henter. Når han fikk velge program på egne vegne, var det å dra på skolen sin og sparke fotball. Jeg har ikke sparket så mye fotball på mange år! I tillegg har han blitt kjent med noen herlige småbrødre som er med sine storebrødre på fotballtrening, så nå ønsker han faktisk å være med når Simen skal på trening. Det spørs om ikke Aksel også etterhvert kommer til å tilbringe en del tid på Niffen når vi kommer hjem.

Noe eget Aksel-program også; Mardi Gras på en italiensk restaurant i byen.

Barna kunne velge hva de ville av ansiktsmaling. Dette er hva gutten min valgte. Jeg nekter å tolke!

Helene visste helt klart hva som skulle til for at jentene skulle få et mest mulig komplett opphold her. De skulle oppleve strendene, gå tur ute på Point Lobos, ta den tøffere Garrapata-turen rett opp og ned igjen, se Big Sur, kjøre rundt med Vespa inne på Pebble Beach, spise litt ute, og i det hele tatt: kose seg. Alt dette fikk de til i løpet av uken de var her. Noe av dette var vi andre også med på, og det skal jeg fortelle mer om senere.

Ut til lunsj med venner. Baja Cantina er eid av en samler. Bilskilter fra alle mulige stater, gamle bensinpumpoer ++

Jentene hadde gått Garrapata først, og var sultne og tørste. Meksikansk mat på sitt beste!

Det var sommervarmt den dagen. Helt fantastisk!

Babes i San Fransisco...

Jentene kom først og fremst for å treffe Helene. Likevel - det var første gang de var i USA og California, og noen turistmål måtte vi ta dem med til. Det største, mest nærliggende og kanskje også det de selv hadde tenkt på før de kom hit, var San Fransisco.

San Fransisco - sett fra Golden Gate Bridge

Familien vår hadde nettopp vært der, og sett i lys av at det er utrolig ulike interesser jenter på 16 har i forhold til gutter på 6 og 12, bestemte vi oss for en jentetur. Jeg gledet meg veldig til å få lov til å være med på dette! Jeg hadde bestilt et rom til oss på et hotell som lå et kvartal unna Union Square. Valget var bevisst. Delvis på grunn av shoppeglade jenter, men også et veldig bra utgangspunkt for å få med seg mye av byen.

Klare for opplevelser

Vi kjørte opp fredag rette etter tidlig skoleslutt. Nærmet oss San Fransisco etter nærmere to timer - og plutselig var det tåke og småregn på bilruta. Krise! Vi hadde lagt opp til å dra til Golden Gate Bridge aller først. Bestemte oss for å kjøre ut dit likevel, og dersom hele broen lå innhyllet i tåke, så ville vi ha to dager til å gjøre det på. Men underet skjedde: idet vi kom på den siden av byen hvor broen er, klarnet det helt opp. Det er fjerde eller femte gang jeg er i San Fransisco og på broen, og det har vært strålende sol og nokså varmt hver gang. Snakk om flaks!

Broen er like imponerende hver gang jeg er der.

Dette gjør også inntrykk når du vet at det i snitt er én hver uke som hopper...

Etter å ha gått ut på broen, sett ut på Alcatraz, tatt innover seg hvor langt ned det er til vannet og forstått at en del mennesker faktisk benytter seg av det, dro vi inn til Fisherman`s Wharf. Kanskje det mest turistifiserte stedet i byen, men likevel et "must" første gang man er i byen. Det er så mye å se på der - fra autentiske møter med store seler og fiskemarked til det som ligner mest på alle "Aker Brygger" i hele verden.

Største minus med mamma på tur er poseringen man ikke selv bestemmer...

Lukter fisk og låter som hunder. 

Tulipaner i full blomst foran Pier 39 (SF`s svar på Aker Brygge)

Posering man selv bestemmer blir mye bedre. Jeg ser det.

Etter å ha sjekket inn på hotellet, gikk vi rundt hjørnet til det store kjøpesenteret som også har spisesteder og kino - Westfield (med Nordstrom). Vi valgte oss noe mat i underetasjen, som har en "food-court" hvor man kan velge mellom all mulig ulik mat og sette seg hvor man vil. Så i prinsippet kan ett bord spise både meksikansk, kinesisk, burger eller italiensk is... Vi landet alle sammen på Thai-mat før vi gikk på kino og felte noen tårer til "The Vow" (jeg vet ikke om den er kommet i Norge enda? Première på Valentine`s day her, og det sier noe om sjangeren).

Lombard street

Ganske bratt og svingete!

Lørdag var avtalt handledag, men jeg presset inn litt turistifisering i forkant. Siden Vilde og Tuva fortsatt var skikkelig på norsk tid, stod vi opp tidlig. Da passet det fint å gå rett på kabel-trikken som byen er så kjent for, og som derfor har metervis med køer når dagen har våknet på ordentlig. Vi satt på utsiden, folk sto tett i tett, og kjørte opp og ned bakker. Hoppet ev i nærheten av Lombard street, og tok en taxi som vi ba om å kjøre gaten nedover. Så slapp jeg den turen med den store, tunge bilen vår! Deretter bar det rett til skikkelig amerikansk frokost med pannekaker og French toast. Og med det som grunnlag lå det an til en shopping/titte-i-butikker-maraton som varte i maaange timer. Jeg hadde ikke samme utholdenhet som dem, men det er mye å se på hvis du setter deg ned på Union Square, så det var ikke noe problem.

Union Square. Fornøyde jenter. Fint vær. Bra tur.

Resultatet av dagen. Det skal sies at mye av det var ting vi (de) trengte.

Om kvelden gikk vi rett og slett på et pizza-sted, hadde masser av tid, og fikk oss en lang og god prat om ganske mye forskjellig. Luksus for en mamma å få være med på!

Dragon gate - inngangen til Chinatown fra Union Square. 

Hovedgaten i Chinatown. Går gjennom hele. 

Søndag tok vi en lett Starbucks-frokost før vi inntok Chinatown. Det var ganske artig å gå gjennom hele Chinatown den dagen, for det var marked der. Tjukt av folk overalt. Mange annerledes varer enn vi er vant til. Mye lukter og fremmedartet som til tider kunne føles litt påtrengende for norske jenter fra Nordstrand. (tjihi) Der var tørket fisk i ulike størrelser og typer, tilsvarende med sopp, man kunne kjøpe tørkede røtter og urter som jeg aldri har sett maken til, og grønnsakene var også veldig mye annet enn du ser på Farmers market her.

Typisk butikk. Her fikk vi takk i smellerter og stjerneskudd til Aksel. Oppdrag utført!

Her fant vi mye av det vi ikke kjøpte.

Fortune cookies fra renommert bakeri.

Og her er spådommene. Verdt hver cent!

Marked på ordentlig

Det var så trangt at vi ikke engang fikk tatt bilde av alt

Her utøves Tai-Chi eller Xi-gong eller Pling-plong i parken

Chinatown går sømløst over i North Beach (ja - nettopp!). Denne bydelen kalles også Little Italy. Og det syntes. Det var bare over en større trafikkert gate, så kom du fra kinarestauranter til pizza-sjapper og kaffebarer på et blunk. Navnene på bydelene har selvsagt historisk opprinnelse fra hvor innvandrerne eller andre grupper hadde etablert seg da de kom til byen. Alle tre jentene kunne imponerende mye om dette fra skolene de går på. Det var gøy å høre dem fortelle. 

Nesten som å være hjemme...

Little Italy - merkbart annerledes enn Chinatown

Etter utsjekking fra hotellet var det imidlertid jeg som lærte dem et stykke San Fransisco-historie. Jeg tok dem med til Castro - bydelen som flagger med regnbueflagget stort og stolt. Vi gikk i gatene som filmen om Harvey Milk henter fortellingen sin fra. Der var det mye butikker med litt annerledes utsillingsvinduer enn ellers i byen, mye helsestudioer og kroppsbyggings-studioer, Gay-barer og mange fine, typiske San Fransisco-hus.

Jentene var overrasket over hvor kjekke og velkledde gutta var. Nesten som hjemme. Dessverre ikke for dem..

Ingen fargerestriksjoner som i Risør eller Munkerudsletta borettslag. Det er faktisk litt muntrere!

Mens vi gikk gatelangs, fikk vi øye på en eldre herremann men velstelt grått går og skjegg, hatt på hodet, en gåstav go sko på bena. Og det var alt han hadde på seg. Her må jeg skyte inn at det var nokså kjølig drag i luften den dagen... Han nikket vennlig til høyre og venstre, og oppførte seg så liketil at vi måtte spørre hverandre om det virkelig stemte at vi hadde sett det vi så?! Før vi fikk svart på det, og vi hadde knist litt, møtte vi på en annen mann. Denne var litt mer outrert - halvlangt sort hår, lang bart - så ut som om forbildet hans var Frank Zappa. Han hadde tatt konsekvensen av at det var kaldt ute, så han hadde på seg en stram, liten genser. Og sko. Og det var det. Vilde var super-handlekraftig, og knipset et bilde.

En som bare forholder seg til lov og rett

Håkon har fått høre fra en på skolen sin som bor i Castro at det nettopp ble vedtatt en ny lov i San Fransisco som tillater alle å gå kledd (eller avkledd) som de selv vil. Viktigste begrensning er at dersom man går naken, har man ikke lov til å sette seg ned på offentlig sted. Konsekvensen av det er at mange av de som trasker nakne rundt, også bærer på sine egne stoler!

På byens tak

Vi avsluttet vår bytur med en sving oppom Twin Peaks, for å samle trådene og se ovenfra hvor vi hadde vært den helgen. Lengden på dette innlegget speiler hvor innholdsrik og hyggelig helg vi hadde i en by som jeg blir mer og mer glad i og betatt av.

Deretter bar det hjem til lille Carmel og nye eventyr her. Tusen takk for turen, jenter!!

Hjemme på stranda "vår"