Vi gledet oss alle til julaften, men var litt spente på om julestemningen ville komme. Selv om vi gjorde nesten alt som vi pleier hjemme, ble det en sterk slagside av noe annerledes. Det handlet om stedet vi er på først og fremst. Det likner verken på Oslo eller Valdres. Det handlet om fremmedartet juletre uten pynten vi har et forhold til hjemme. Det handlet om været og lyset, og det handlet om annerledes mat. Det siste var vel kanskje det som de fleste av oss var mest fornøyd med at var annerledes. Ribba står ikke så høyt i kurs i vår familie.
Julepyntet peis med tilbehør
Flere av oss hadde oss en tur langs stranden på formiddagen. Været var helt fantastisk - sola skinte og vi hadde den varmeste dagen på mange uker. Den yngre garde koste seg med TV og andre gjøremål. Julestrømpa her i USA var så stor (Santa er nok større enn den norske Nissen) at den rommet noe til hele gjengen - blant annet Astrid Lindgrens jul og Tre nøtter til Askepott. I tillegg var det mye Disney på iMac`en, så den ytre rammen var sørget for.
Gjensynsglede
Noe av det hyggeligste å forkorte ventetiden med, var alle de gode pratene på Skype med dere der hjemme. Vi møtte mer enn ett tilfreds ribbetryne... og noen utrolig fornøyde og gira barn som var mer meddelsomme om sin julaften enn Aksel - noe som ikke skal mye til vanligvis. Takk for at dere tok dere tid! Det gjorde veldig godt, og det skapte julefred i meg å få snakket med flere av dere vi er så glad i der hjemme.
Riktig så julete og fint!
Med flybåren duk fra Nordstrand, blomster, pynt fra både butikk og hage samt de rette folka rundt bordet, ble det riktig så koselig! Menyen var helstekt indrefilet med nydelig tilbehør, og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Nam!
Så fint med besøk fra tante Kjersti!
Jeg hadde vært på "Cookie-exchenge" før jul sammen med seks andre. Det innebar at alle hadde med seg et par dusin av sin egen kakesort, og så delte vi alle sammen. Derfor hadde vi et innslag av typisk amerikanske julekaker på bordet på julaften. Vi hadde også bakt de sortene som lar seg gjøre uten miksmaster eller spesialredskap; havreflarn, drømmer , pepperkaker og kokosmakroner. I tillegg kom de brente mandlene og karamellene som vi er så glad i. Så muligheter for ekstra-kiloer var absolutt tilstede her også - selv uten ribba.
Pause i pakkeåpning med kaker, julegodterier og kaffe
Til pakkeåpningen fikk vi valute for pengene når det gjelder vår Salinas-innkjøpte store USA-sofa! Vi satt behagelig alle ti og åpnet pakker foran peisen, som ble innviet på selveste julaften. En god kombinasjon av gass og ved-peis som er lett å bruke. Luksus!
Anders og Kjersti
Gaveåpning tok lang nok tid selv om det stort sett var gaver til hverandre som lå under treet. Noen hadde sendt med overraskelser hjemmefra også, og det var veldig hyggelig. Tusen takk til dere!!
Det er ikke bare de små som gleder seg over pakker...
Aksel fikk "stressball" av Simen - så nå har de hver sin.
.....og så måtte presangene prøves.....
Vi hadde en magisk og deilig julaften sammen. Den kunne ikke blitt bedre her borte. Dette innlegget er med på å gi dere et lite innblikk i hvordan vi hadde det. Nå nyter vi resten av jula, også den litt annerledes enn hjemme. 1. juledag var vi så heldige å få besøk av det vi anser som vår "extended family" her nede; våre venner Naomi og Seth med familie. Siden de ikke feirer jul, men Hanukkah, passet det veldig fint for dem å komme til oss på en dag hvor alle amerikanere har sin julaften. I dag reiste Kjersti & co på en to-dagers til San Fransisco, mens vi skal på Hanukkah-party med Naomi & co og deres venner. Alle gleder seg over å få gjøre bra ting i jula!
Vi har hatt en helt fantastisk lille julaften. Ikke særlig tradisjonell hvis man ser bort fra at vi er sammen med familie, pakker inn paker og rydder frem til siste innspurt, og skal ha deilig lefse med sylte og akevitt til på kveldingen. Det siste takket være Kjersti og Anders som har tatt med seg fra Norge.
Vårt dyrebare besøk
Kristine og Helene anno 2011
Vi har vært på dagstur nedover til Big Sur. Vi har stoppet mange steder på veien, har gått to flotte og ulike turer, og spist den aller beste hamburgermiddagen ever på Nepenthe restaurant med fantastisk utsikt ut mot Stillehavet. Vi har trasket i Redwoodskog, fotografert et nydelig fossefall, sett markjordbærblomster og -kart, og opplevd solnedgangen på en av de spektakulære strendene nedover kysten her.
Barna våre foran McWay Falls - Julia Pfeiffer Burns State Park
Fint med besøk!
Ååå....Hopp!!!
Simen og Aksel ser sola renner ned i Stillehavet
Og nå senker julefreden seg på et vis her også. Det er ikke helt som hjemme, og ingen av oss har den famøse julestemningen slik som den er hjemme. Men alle er innstilt på at det er annerledes og at annerledes kan være veldig bra. Vi har leid et juletre på rot i år, og er på den måten veldig i takt med både "tree-huggers" og andre tre-elskere her i Carmel. Treet skal plantes ut igjen etter nyttår, og vi har bare forpliktet oss til å være gode fosterforeldre og vanne det riktig gjennom jula.
Legg merke til Aksels frihetsgudinne i bakgrunnen på lysegrønt papir...
Pynten har gitt seg litt selv etter at vi lånte belysningen av Judy, naboen vår. Med så mange farger på lysene, ble det litt mindre viktig med pynt. Det føles litt svikeraktig å ha en stor sølvsløyfe i toppen fremfor en stjerne, men det skal jo være amerikansk. Og for de som kjenner oss godt kommer det neppe som noen overraskelse at det ikke er norske flagg på treet her heller...
Vi baker til og med pepperkaker - selv om vanlig sirup var vanskelig å få tak i
Så når alt kommer til alt så er vi klare for julaften om noen få timer. Selv uten "Grevinnen og hovmesteren" og superparet Hilde Humelvoll og Petter Nome på TV. Vi har tatt Tonje, Barbro og Dag på senga og skålt i akevitt med dem når de var mest klar for en morgenkaffe, og vi gleder oss til å se og snakke med flere av dere - gode og mette - i morgen.
Fettere og kusiner
Aksel hilser alle
....... til vi snakkes neste gang; GOD JUL ALLE SAMMEN!!!
Nå er fotballsesongen ferdig og vi kom på tredje plass i serien. Det var litt ergerlig fordi det laget vi tapte mot i semifinalen hadde vi vunnet mot to ganger allerede.
Mye her er annerledes enn hjemme. Treningene starter rett etter skolen er ferdig. Og når vi trener så spiller vi mye mer, men jeg vet ikke om det er bare på grunn av at vi har den trenern vi har eller om det er normalt i Amerika og spille mest kamper på treningene. Treneren vår bruker mye mer kjeften og roper på oss enn trenerne i Norge. Jeg føler at når treneren roper så mye at han gjør det fordi han ikke har kontroll over spillet.
En prat med coach Whitford
Når fotball sesongen var ferdig var det noe kalt Sports banquet. Der spiste man god mat så kom lagene opp når treneren holdt på en måte en tale og ga gevinster til spillere. Det var litt forskjell fra i Norge siden her så ga de ikke gevinster til alle.
Så jeg prøvde ut for basketball som jeg var ganske sikker på at jeg ikke kom til å klare. Det gjorde jeg ikke heller. Det er nok fordi jeg har jo ikke vært på trening til basketball før så da er det ganske usansynlig at jeg skal være på samme nivå til folk som har spilt det like lenge jeg har spillt fotball. Jeg har også lyst til å prøve på bryting kanskje for januar fordi det kan hende jeg ikke kan gjøre det i Norge.
Så nå skal jeg være med på footsal, som er fotball innendørs. Det ser jeg fram til. Det har ikke noe med skolen å gjøre da. Det er et vanlig klubblag som gjør det, og vi holder på å sette sammen et lag med de av guttene som er mest interessert i fotball.
I Amerika så er det ofte sesonger for sporter, så om vår for eksempel kan det være fotball og i høsten er det ikke fotball. Det er på en måte bra at de har det sånn, siden da får du prøve veldig mange forskjellige sporter, men samtidig så får du ikke spesialisere deg på en sport.
Desember har faktisk vært roligere her enn hjemme. For det første er det tre semestere på skolene, så store prøver blir litt spredd utover i stedet for å klumpe seg sammen. Helene og Håkon har hatt sine runder likevel med finals og avsluttende eksamener, men på ungdomsskolen er det mindre.
Kakefest i klasserommet til Aksel
For det andre, er det ikke så mange julebord for de voksne. Det er mange som har "Holiday parties", men når det er med jobben, er det like vanlig at det er for hele familien som at det er voksenfest. Og de voksenfestene som er, virker ganske snille på den måten at de slutter tidlig og ikke er de rotbløytene som mange har hjemme....
Snømannen Kalle - eller Frosty the Snowman...
Det har ikke vært noe juleball eller juleavslutninger - verken på skolene eller i forbindelse med fritidsaktiviteteter for de to eldste. De har heller Winter-dances utpå nyåret.
Grettel, Aksel og Roslyn sitter spente i salen og venter på klassens tur
Denne gangen er det Aksel derimot som virkelig har fått "The American experience". På skolen har de øvet seg i mange uker på ulike sanger de skulle opptre med på juleavslutningen. Eller "The Holiday Program", som de kaller det her. To sanger på engelsk og en på spansk - to med innøvde bevegelser til og en uten.
Sunset Center med deres juletre
Carmel har et flott kultursenter som er byens "storstue", og som heter Sunset Center. Her skulle det avvikles juleprogram to dager på rad, med to og to klassetrinn som deltakere, og kun nærmeste familie som deltakere. En mamma på skolen er art director i Disneyland. Hun sto for bakrgunnsdekorasjoner. Og mange andre mammaer som var frivillige til å hjelpe til med logistikk ("barn-inn-barn-ut-på-scenen" og "barn-drop-off-og-pick-up" før og etter forestilling. Mange bidragsytere, med andre ord.
Hele 1. trinn på River Elementary School synger julen inn
Jeg kjente meg litt som deltaker i en av de amerikanske filmene som omhandler jul. Jeg satt nesten og ventet på noe som skulle gå galt, som i "Alene hjemme". Barna hadde fått streng "dress-code" for sin opptreden, og mange foreldre var stivpyntet også. Vi fikk høre at det var tradisjon for mange familier å la seg fotografere foran senterets storslagne juletre innendørs, som årets julebilde eller til bruk for julekort.
Konsentrerte barn fra Aksels klasse synger
Men når alt kommer til alt, vil jeg tro at følelsen og opplevelsen av en juleavslutning er nokså universell, og at de ytre rammene bare betyr noe helt i starten. Jeg sitter uansett med tårer i øynene, lar meg rive med, og oppsummerer året som er gått inni meg og lar tankene så vidt berøre hva som vil kunne skje i året som kommer. Jeg ser på de ulike barna som er alvorsamme og går inn for oppgaven sin, og på de som ikke liker å synge og som står og helst skulle sluppet unna å være i alles fokus. Jeg ser på barnet mitt og tenker hvor mye som har skjedd i løpet av året.
Disse tankene kommer uansett om det er i Bjørnemyr skole, Munkerud skole eller Tyslevveien barnehage. Uansett om de spiller juleevangeliet eller utøver en "nisser-og-dyr-teaterforestilling" som jeg må innrømme at jeg undrer meg over at noen har brukt penger på å kjøpe inn.
Likevel må jeg si at det var litt mer spesielt i år. Det å se Aksel stå der og synge på hele to fremmedspråk, kunne alle bevegelsene, konsentrere seg om oppgaven og attpåtil se ut som han likte det - det var en egen opplevelse. Det viser at det har skjedd mer på ett år enn det vanligvis gjør. Og jeg er glad for at han er så stor at han nok vil huske dette selv også. Og se på disse bildene og snuttene og smile han også. Med eller uten tårer.
Vi har fått besøk! Kjersti, Anders, Kristine, Johannes og Jakob ankom i går kveld etter en lang reise som hadde gått bra. Det var så fint å se dem igjen!
Vi var så heldige med været i dag!!
I dag har de vært med på en del av dagliglivets rutiner, sånn som hente- og bringe-situasjoner på de ulike skolene. I dag var eneste sjanse til å stå i køene til Carmel Middle School pick-up og drop-off, sette av Helene i lyskrysset ved Highway 1 og å hilse på Mrs. Dinsmore. Aksel ville også teste ut begge lekeplasser på skolen sammen med Jakob. Stas med en stor fetter på besøk!
Jakob ville heller grave enn å gå. Som de fleste gutter i den alderen. Heldigvis.
Gjestene våre har vært utrolig utholdende til tross for heftig Jet-lag. I kveld klokken halv ni dro Helene, Kristine og Johannes ut for å stå på skøyter i Monterey sentrum sammen med venner, for eksempel. Egentlig tror jeg de hadde sovnet på flekken hvis de hadde valgt det siden klokken norsk tid hadde vært fem på morgenen, men ungdommen har fortsatt mer sprut enn som så...
Bølgesprut
Stranda vår er gull!
Vi fikk med oss et lite, men utrolig bra Farmer`s market oppe ved Monterey Peninsula College - hvor vi kjøpte inn det meste til dagens middag. Vi har vært på strandtur også - flere av oss to ganger for å få med solnedgangen.
Nå som folket er vel i hus, siste skoledag for i år er over og alle oppgaver innlevert, kan jula bare komme.
Vi gleder oss!
Det er en stund siden vi la ut en snutt hvor Aksel leste leksa si. Han har en gul liten bok i lekse hver dag. Nå er han kommet til bok nummer 50 av 52. Da øker utfordringene og han går over til å få en annen bokserie i daglige lekser.
Han har gjort store og raske fremskritt. I klassen hans er det en del som ikke har kommet så langt som ham, men det er også noen som er fantastisk sterke lesere. Alle barna får helt individuell oppfølging og utfordringer på sitt nivå. Det er utrolig godt for dem. Alle føler mestring og alle må strekke seg litt fra der de er.
Her får de som vil en liten smakebit av Aksel når han leser høyt for oss her hjemme hver ettermiddag. Boka skal leses tre ganger, og så leser de for en voksen i klassen dagen etter. Hvis de da ikke leser den flytende, får de med samme bok tilbake, helt til de mestrer.
Å lese med barna er en av mine oppgaver når jeg jobber som frivillig i klasserommet til Aksel. Det er en veldig hyggelig oppgave, og gir en unik innsikt i hvordan barna i første klasse har det. Jeg er heldig som får med meg dette!!
Det er advent. Kalenderen viser desember og det skjer "julete" ting. Mange vi kjenner har allerede pyntet juletreet og dekorert husene sine både innvendig og utvendig. Det er virkelig forskjell fra hjemme. Her er det lys i alle farger, oppblåsbare snømenn og nissefigurer og lys-statuer av reinsdyr.
På skolen er det ikke mye fokus på noe religiøst budskap. Det er de engstelige for at skal slippe inn i klasserommene, tror jeg. Til gjengjeld er det stort fokus på de i samfunnet som ikke har det så godt. Man samler inn mat og gaver til, og pynter et tre i hver klasse som doneres til en trengende familie.
Jeg fant ingen ferdige kalendere i butikkene. Med julekalenderne våre overgår vi nok USA i konsum-iver. Faktisk.
Det er lett å tenke at alle i vårt boområde her er veldig priviligerte, fordi de aller fleste nok er det og det syns godt. Men det viser deg at 25% av familiene som bor her i Monterey county er avhengige av "Food bank" for å få mat nok til familien. Både Helenes, Simens og nå Aksels skoler har disse innsamlingene, matbutikkene har ferdige poser man kan kjøpe til 10 dollar og levere rett i en container, og vi får anmodninger om foreta innbetalinger også i posten. Stort fokus, med andre ord. Men på langt nær alle er med på å gi. Dessverre. Jeg tenker med glede på ordningene vi har hjemme i Norge som gjør at dårligere stilte ikke er helt avhengig av privat givervilje....
Aksel ser sola gå ned 3. desember 2011
Det var tenning av juletre i Carmel på fredag med mye underholdning, og nissen kom. Eller ikke nissen, egentlig. Santa. For det er en annen greie enn fjøsnissen hjemme. Det var laaang kø for barn som ville fortelle nissen hva de ønsker seg til jul og foreldre som ville ta bilde av dette. Aksel ville ikke. Helt greit, tenkte vi. Det var litt småbystemning over hele arrangementet, med koret fra Carmel Middle School og andre som opptrådte med sang og annet. Og til slutt kom lyset på treet; en Redwood (liten til den sorten å være) som står øverst i hoved-gata her.
"All I want for Xmas is...."
Simen synes dette ble litt for mye
Vi har tilbrakt andre søndag i advent til å bake kokosmakroner og å dra på stranda med gutta for at de skulle få surfe. Det er noen motsetninger her, men vi kan leve godt med dem dette året.
Mange koste seg på en varm dag
Jeg fant en oppskrift som ikke krevde kjøkkenmaskin. For det har vi ikke. Laget med ferdig søtet kokosmasse. Faktisk!
Aksel synes det er gøy å prøve seg med surfing han også
Det rare er at drømmen om White Christmas synes å være tilstede også i California. De pynter husene med lys som kalles "icicles" (istapper), og Helene viste oss i dag det ultimate i etterligning: Lys som henger langsmed takmønet og som har lys som gir effekten av det faktisk daler snø nedover. I omtrent tjue centimeter nedenfor taket. Søtt og litt forvirrende.
Det nærmeste vi kommer "white", er skummet bølgene lager. Gutta utveksler kanskje gaveønsker?
Simen sa tidlig at en av forskjellene han kunne se nokså raskt mellom Norge og USA, var at de er så gode til å skryte av andre, men også seg selv. Hvis han spurte noen om de var gode i fotball, svarte de at, ja, det var de. I Norge er det ofte motsatt. Man skal passe seg for å fremheve seg selv og egne styrker.
Siden vi er i USA, kjenner jeg at jeg vil være litt amerikansk i dag. Jeg skal ikke skryte av meg selv - nei dog - såå naturalisert er jeg ikke. Men jeg gjør det nærmeste til det - jeg skryter av Simen i dag. Han ville ikke fortelle om dette selv, men jeg synes dere fortjener å vite at hans utrolig møysommelige arbeid, timer med leksejobbing, gir frukter. Han gjør det virkelig bra på skolen, og det er så hyggelig å se at han får lønn for strevet.
Her borte er det en annen særegenhet ved samfunnet vi i hvertfall er en del av dette året, og det er at man hyller og priser vinnerne ved hver anledning man får. Så også i skolesammenheng. Det er en stor forskjell til hjemme, hvor det kan være vanskelig å være god, for da kan man stille de som ikke mestrer skolen like bra, i forlegenhet. Jeg vil si at jeg synes begge tilnærmingene har sine svakheter hvis man tar dem ut i ekstremen. Og det gjør man ofte, både her og hjemme.
Simens karakterkort etter første trimester
Uansett; vi skal altså få lov til å vise Simen - sammen med skolen og andre foreldre til dyktige og arbeidssomme elever - at vi setter pris på ham og hans innsats. For dette har jammen ikke kommet helt gratis. Se hva mattelæreren hans sier i en mail etter at han var nedsyltet i arbeid han måtte ta igjen etter en dags fravær pga sykdom:
"Mrs. Sommerset,
Please tell Simen to relax. We can substitute the assignment he did tonight for the other one. Also, he can postpone the test until he has had time to prepare for it. He can let me know when he is ready for the test. Also, if he is confused about any of the concepts he missed while he was absent, he can come to my room during his study hall 5th period for help.
Please have him sleep and forget math for the evening. After all, no one works any harder than he does in the class.
Regards,
David Miller"
Er det noe alle tre barna våre får med seg hjem etter dette året, så er det utrolig gode arbeidsvaner. Det vil komme godt med.
Jeg vil bare si gratulerer til Simen, og regner med at mange der hjemme er med meg på det!
