Valentine`s day

De er seriøse på sine "holidays" og markeringer her borte. Både folk og butikker. I høst var det Thanksgiving. Det skrev vi om. Ikke før var gresskar og skrekk og grøss ryddet vekk (dagen etter ferien var over), så kom juledekorasjonene. Vi lurte litt på om jula skulle vare like lenge i etterkant som i forkant - som i "jula varer helt til påske", men sånn var det ikke. Superbowl var på gang, må vite! I butikken lagde de en imitert fotballbane (kunstgressmatte) med alle godsaker man trenger for å komme seg gjennom Superbowlsøndag. Budweiser-øl, Cola, chips i alle varianter, lettvint snacksmat og mere til.

Da Superbowl var over og New York Giants vant - det var ikke så viktig her siden San Fransisco 49ers røk ut i semifinalen - så var det duket for Valentine`s day. Og den er minst like stor som Thanksgiving, virker det som. "This is my favorite holiday that is not even a holiday!", sa en av mammaene jeg kjenner. Butikkene ble fylt opp av effekter og ulike kort og masse godteri og sjokolade i hjerteformede esker.

Full konsentrasjon og strengt system. Ingen skal glemmes!

To uker før Valentins-dagen fikk Aksel med seg en navneliste hjem over alle i klassen. Der stod det at dersom man skulle gi Valentines til noen, var det hyggelig om alle fikk. Men hva er egentlig en "Valentines"? Jeg følte meg litt kulturelt fortapt. En ting er å observere ulike tradisjoner vi ikke har hjemme, men en annen ting er å delta på riktig måte! Jeg fikk forklart at et kort og noe godt eller artig å holde på med, er vanlig blant barna. Vi kjøpte kort og en pose med hjertesjokolader, og Aksel gjorde seg flid med å skrive til hvert barn i klassen. Jeg tror vi traff ganske bra, selv om mange av barna ga masse godteri, og blyanter og mere til.

Litt ulike kort. Begge Aksels lærere fikk også. Med dollartegnet. Som betyr Otter-bucks. Skikkelig raust.

I de eldre årganger er kort, sjokolade eller roser gjengangere. På Middle School fikk alle elevene et Valentines kort fra elevrådet, og det var noen som hadde ordnet noe privat i tillegg. På Carmel High School solgte de noen dager i forveien roser. Elevene kunne kjøpe og skrive på hvem de skulle gi til, en liten hilsen, og til slutt; hvilket klasserom vedkommende var i femte time. Så ble blomster delt ut 14. februar. Helene syntes dette var en dårlig skikk - enda en anledning for "de populære" til å vise hvor ettertraktet de var, og for de som føler seg alene til å føle seg enda mer alene....

Smoothie på bordet til alle, posene står klare til hilsener.

I klassen til Aksel ble det markert med nok en fest i klasserommet. Foreldre stilte opp og lagde søt og rosa smoothie (ganske sunn, faktisk!), hadde fruktfat og cup-cakes. Det var lagt opp til ulike aktiviteter i klasserommet - fra å lage et hjerte med fuglemat til småfuglene, lage et "sprellende" hjerte, morsomme leker ute og mere til. I forveien hadde klassen hatt prosjekt med å lage Valentines kort til familien sin, og de hadde dekorert sin egen pose til å ha alle Valentines-hilsener oppi.

Smoothie-drinke-mikserne. Hun som styrer blenderen, er Aksels Mrs. Rice - leselærer og kul dame.

Mye å finne ut av!

Og party ble det! Masse hygge, masse godteri, og god stemning blant barna. Alle var så takknemlige, og de var utrolig flinke til å takke hver enkelt i etterkant for det de fikk.  Og noen hadde virkelig lagt sjelen sin i dette. Flint hadde for eksempel fått mammaen sin til å ringe den norske barnepiken sin for å høre hvordan man ville gi en Valentins-hilsen på norsk! Han var så søt. Han leste så godt han kunne for Aksel, så kom han til meg og spurte om det var riktig etterpå. Om Aksel klarte å ta innover seg betydningen av Flints innsats, er et annet spørsmål. Det skal mye til å konkurrere med store kjærligheter...

Flint leser hilsenen han har skrevet til Aksel

Så nydelig enkelt kan det gjøres.

Denne gangen fikk også mamma gå på sitt eget party. Naboen vår, Judy, inviterte til damelunsj i anledning Valentines på en restaurant i nærheten. Hun ba om å ha på litt Valentines-antrekk og ta med en Valentines som skulle samles inn og deles ut til alle som kom. Nok en kultur-kattepine for en nordmann. Ikke hadde jeg noe rødt eller rosa å ha på meg. Og hva i all verden kjøper man med til damer som sikkert har alt fra før? For venninnene til Judy er sånne som har alt fra før. Jeg funderte en stund, skaffet meg et skjerf å ha på, og landet på å ta med en gaveeske med noen fine lys, og hang en hjertesjokolade utenpå i et rosa bånd.

Judy hadde pyntet bordene på restauranten, og hadde sørget for bordplassering

Gaven jeg fikk, var nok den mest spesielle og personlige av alle konfektesker og vinflasker. Jeg fikk et  hjemmelaget kort, en brent CD med Love-songs, og et par sokker. Det var en søt gest, og jeg satt på bord med giveren, som var like søt.

Personlig gave, dikt med skikkelig romantisk pynt. 

Og nå: butikkene er fylt opp av påskegodt, påskepynt og påskeeffekter. Har vært det i to uker snart. På tide, sier nå jeg, siden det er så lenge siden jul. Men jeg er likevel litt bekymret.... Jeg ser ikke den minste bit av noe som ligner marsipanpølsene til Nidar!!

Travle golf-dager i nabolaget

Pebble Beach golfbane er verdenskjent pga sin vakre beliggenhet

Det foregår en gedigen golf-event inne på Pebble Beach om dagen.

Det er en årlig hendelse; At&t-turnering, med masse kjendiser. 

Sjekk: http://www.attpbgolf.com/ og http://web.tigerwoodsfoundation.org/events/attNational/index

Tiger i slaget igjen?

Tiger Woods er også med - for første gang på 20 år er det noen som sier (?er det mulig?)

Han boikottet nemlig lenge golfklubben som nekter fargede å bli medlem.

Ja, for så snobbete og sære går det an å bli her borte. 

Jeg trodde det var i strid med en eller annen "amendment"?

Premiene er skyhøye for de proffe - nærmere én million dollar... Så jeg tenker det er det som har overtalt Tiger i disse skilsmisseoppgjørsdager..$$$ Han er tydeligvis ikke så populær i alle kretser lenger:

http://www.usatoday.com/sports/golf/pga/story/2012-02-08/pebble-beach-tiger-woods-future/53012818/1

Med så mange rikinger kan kanskje dette huset til 19 mill. dollar ha en sjans til å bli solgt?

Men det er ikke bare for proffe og rike amatører - nei, her kan man også se hvordan kjendiser gjør det i golf. Skuespillere og komikere, tv-fjes og andre.

Byen er travel. Det florerer av klovneaktige knebukser og rutete strømper. Fete sportsbiler - flere enn vanlig. Til og med vi merker trykket her nede ved at de parkerer i gata vår. Så nærme Pebble Beach bor vi. Så får vi bare håpe vi ikke blir parkert inne mens vi sover!

Fredelig bygate til vanlig. Litt mer travel nå...

Tonjes nerde-bursdag

I dag morges satt Aksel og funderte over store tall.
"Tell til 1 million, pappa", prøvde han seg.
Neeei, sa jeg, det tar minst en uke. Og da blir kaffen min kald. Kjedelig er det også.
Han ga seg ikke. "1 milliard da?"

Hmm. Etter bittelitt hoderegning kom jeg til at det ville ta minst 30 år. Kanskje enda litt til.
Heldigvis insisterte han ikke på den urimelige henstillingen.
I stedet fikk vi en idé og gjorde et regnestykke:

Hva er 25. mai 1980 + 1 milliard sekunder?
Svaret er onsdag 1. februar 2012. Altså bare noen få dager siden.

Kjære Tonje.
Vi har aldeles glemt en milliard sekunders bursdagen din. Et av de rundeste tallene som finnes. Gratulerer med dagen som var. Vi feirer med superbowl-party i kveld og tenker på deg.

Litt mer fra San Fransisco

Vi gjorde litt annet i San Fransisco også denne helgen. Det er umulig å dra til denne byen uten å stikke hodet innom i hvertfall én butikk. Vi bodde rett ved et av de større shoppingsentrene i byen, Westfield, hvor du finner massevis av butikker. Aksel trengte påfyll av klær (ja, han strekker seg!), og Helene er på stadig utkikk etter noen kupp og anledninger til å la pengene få ben å gå på.

Aksel og Helene var fornøyd med innkjøp, seg selv og hverandre

Simen mente han ikke trengte å shoppe denne gangen, for han og jeg tok et lite raid i Monterey for ikke lenge siden. Men så fikk han jo kjøpt seg kina-putter og smellerter i Chinatown, da!

Fontene og bror - hva mer kan man forlange?

Vi dro til San Fransisco Zoo. Førsteinnstrykket av parken var veldig bra. Mye grønt, og de dyra som holdt til nærmest inngangen, hadde relativt stor plass. I hvertfall når vi sammenlignet med dyrehagen i San Diego. De hadde en bra samling med dyr - blant annet en flodhest som var helt enormt stor - mye større enn jeg kan huske de var i Afrika som barn. De hadde også den største Anacondaen jeg har sett. Guffent...

Store, store Flode i sin lille, lille innhegning

Etterhvert som vi gikk innover i parken, fikk vi bare lyst til å gå fortere. Dyra hadde liten plass, og alle hadde repetitiv adferd og virket apatiske. Isbjørnen gikk bare frem og tilbake på liten plass. Tigrene det samme. Tomme blikk. Det morsomste dyret Aksel så, var en sjøløve som hadde så rar stemme. Den hørtes hes ut, og den "gjødde" ustanselig. Han ville ikke gå derfra. Men vi, som leste at denne var blitt "reddet" etter å ha bli skutt slik at den ble blind, tenkte at den redningen hadde kanskje en litt for stor bismak. Vi gikk raskt videre.

To fremmede fugler, men ikke for hverandre

Men vi så da også noen dyr som verken var apatiske eller hadde repetitiv adferd. Kanskje heller en noe utagerende adferd innimellom, og som nøt å ha litt plass å løpe på...

Vår egen lille Ferdinand på San Fransisco`s tak

Vi kjørte også opp til et utsiktssted i byen som heter Twin Peaks. Det var en nydelig kjøretur opp fra Market street, via Castro hvor regnbueplagget vaiet stort og stolt i vinden, deretter klatring oppover i boligstrøk i byen, oppover en grønn ås, til hele byen bredte seg utover under oss.

Kjærestepar

Vi kunne se til Golden Gate derfra og hele downtown. Nok en gang var vi heldige med været i San Fransisco. Sola skinte, ingen sur vind, klar sikt. Herlig!

Her kan man se langt!

På toppen satt det en kunstner som har dratt taggingen sin et stykke videre. Vi har sett flere av dem tidligere langs Fisherman`s Wharf også. De sitter med sprayboksene sine, sprayer på, stryker vekk med papir eller noe metallverktøy, og lager bilder som blir ganske effektfulle. Men også ganske like hverandre. Og hvilken løsemiddel-lukt! Skulle ikke forundre meg om det finnes undersøkelser som viser at de blir løsemiddelskadde av det de holder på med. Selv om de sitter ute i friluft. 

Følger nøye med på utformingen

Simen var veldig fascinert, og fant ut at han ville kjøpe et sånt bilde. Han syntes det var kjempefint, og det kostet jo bare 10 dollar! Så det hadde han råd til. Han stod og så på hele prosessen frem til bildet var ferdig, og kjøpte det før det var tørt. Så i bilen videre fikk vi en liten feeling med hvordan det må være for kunsterne å sitte i sin egen kunst hele dagen...

Det ferdige resultatet som ble innkjøpt

På vei hjem, "toppet" vi turen med å ta en middag på McDonalds. Ja, du leste riktig. Helene gjorde skikkelig research på beste fastfood-kjede blant vennegjengen (for vi har enda ikke kåret en selv), og "Mæccærn" gikk faktisk av med seieren. Men - vi trenger ikke bruke så mye plass på det her, for vi hadde uansett en deilig San Fransisco-helg!!

Man kan bli litt matt og overveldet....

San Fransisco med kinesisk fortegn

Vi har vært et par ganger i San Fransisco, men det er en stor by med mye forskjellig å finne på, så vi er på langt nær i mål med å utforske. Denne helgen bestemte vi oss for å oppleve Chinatown og snuse på den relativt store andelen kinesisk kultur i bu´yen her. I disse dager feires også kinesisk nyttår - Dragens år - og i den forbindelse skjer det ulike ting i byen.

To gutter som bli små ved Dragon Gate, på hjørnet av Grant og Bush street.

Vi reiste opp lørdag formiddag. Jeg hadde gjort ørlite research på forhånd, og spurt en mamma i Aksels klasse som er kinesisk, om hvor vi blant annet kunne få den beste kinamaten. Hun anbefalte oss å dra på Yank Sing og spise Dim Sum til lunsj. (spesielt interesserte må se: www.yanksing.com) Samme restaurant ble anbefalt oss av en annen venninne også, så vi tenkte vi skulle prøve. Det var fulltreffer - selv om den nok lå helt i det øverste sjiktet prismessig.  

Ikke lett å spise med pinner. Men når det er det du får, så....

Det var en fantastisk opplevelse. Vi rakk omtrent ikke å sette oss ned ved bordet før det kom damer med traller med ulike småretter. De forklarte litt om hva de ulike rettene var, og basert på råd fra dem og på hva som så fristende ut, spiste vi masse ulikt. 

Dessert-tralle ruller forbi. Vi er så mette!

Og når vi var ferdige med saltmaten, kom dessertene. Vi orket nesten ingenting, men måtte jo smake på et par ting. Det var kjempegodt! Og vi trillet ut derfra etter en stund.

Gutta ved inngangen til Chinatown

Chinatown går mye langs én gate; Grant street. Den har en portal som markerer inngangen til bydelen; Dragon gate. Bygninger, folk, musikk og butikker langsmed gaten levner ingen tvil om hvor du er. Kinsesiske lykter henger over gaten. Dragestil på takene. Bakerier med kinesiske spesialiteter, som "Egg-tart" og "Fortune-cookies". Det sitter eldre menn på fortauet og spiller på sine tradisjonelle strengeinstrumenter. Simen ga resten av cashen han hadde til de vi møtte - "de trenger dem mye mer enn meg".

Stappfulle butikker med mye likt og ulikt å kjøpe

Butikkene hadde alt mulig fra drager til å sende opp i luften etter en tråd, kinesiske drakter, kinasko, nips, jadestener og mange andre stener og smykker. De solgte skikkelige kinesiske sverd som kostet opp mot 6000 dollar. Men sist, og ikke minst; kinaputter og annet småtteri-fyrverkeri. Gutta fikk kjøpe noen smellerter - sånne som smeller (ikke så høyt) når du kaster dem ned på gata. Det var stor stas. Dagen etter dro vi opp til Chinatown for å kjøpe masse av det for julegavepengene og ta med hjem...

The God of Fortune

Da vi var inne i en av butikkene for å kjøpe smellerter, kom det plutselig en prosesjon med barn og voksne inn mens de trommet på ulike rytmeinstrumenter og små symbaler. Aksel skvatt da han så de voldsomme kostymene. En dame fortalte oss at dette var fra en privatskole i området. Mannen som gikk først og hadde det store hodeplagget, var "the God of Fortune", som ønsket hell og lykke til alle han traff. Flaks for oss å få med oss litt lykke!

Dyktige og utrolig søte utøvere med kinsesisk Yo-Yo

Søndag var vi i San Fransisco Zoo. Jeg hadde lest at det skulle være noe opptreden der i anledning kinsesisk nyttårsfeiring. Vi kom for sent til akrobatene siden vi måtte kjøpe mer fyrverkeri (og Helene måtte på salg i yndlingsbutikken sin på morgenkvisten), men vi fikk med oss bra ting likevel. Aksel var kjempefascinert av hvor flinke barna og ungdommene var til å bruke kinesisk Yo-Yo. Han har prøvd det selv hjemme i Norgen, og vet hvor vanskelig det er. Her kastet de til hverandre, lagde nesten knuter på tråden og knøt opp igjen mens Yo-Yoen trillet. Fascinerende!

Lion dance med to løver på scenen

Det siste kinesiske innslaget den dagen, var den tradisjonelle løvedansen. Den slo også godt an. Aksel observerte skarpt at det var to stykker som danset inne i én løve. Men de fikk til at øynene blunket og munnen gapte opp og lukket seg igjen. Og alt i takt med trommer og andre rytmeinstrumenter. Kålen som lå foran på scenen var mat til løven. Men alle vet at en løve egentlig ikke liker kål. Så etter å ha tygget hele kålen, "spyttet" løven bitene ut på publikum til sto jubel fra de yngste tilskuerne.

Den brede gaten til høyre i bildet er Market street, som ender opp i krysset nærmest oss - ved Castro, hvor regnbueflagget vaier. Sett filmen "Milk"? Den ble tatt opp i strøket der.

Vi hadde en opplevelsesrik helg. Aksel sier San Fransisco er den fineste byen han vet. Helene elsker byen fordi den har så mye forskjellig å by på og fordi shoppingen er helt topp! Jeg kjenner at jeg er ganske enig med dem begge.