De gjør seg klar...

Snart kommer de og banker på døra. Ungene som tigger godteri.

Spørs om ikke vi må ordne oss på ekte, amerikansk vis. 

Digre beist.
Vi må spørre naboer og venner om hvordan dette gjøres. Alt med Halloween, mener jeg.

Utvalget er bra.

For usle tre kroner får du en mini-pumpkin. De lokale bruker det til høst-pynt.
Tid for høst-pynt-verksted?

Guttenes gjensyn med Pinnacles

Klar for en real bildereportasje?

Etter en kort speidetur tidligere i sommer, var det klart for søndagstur.
Målet var Pinnacles, den nærmeste av de store, flotte nasjonalparkene.
Vi fylte sekken med matpakker og drikke. En drøy time senere parkerte vi ved rasteplassen i parken.

Vi dytter på med hjemmelaget brød. Bak troner klippene 400 meter over oss. Vi skal opp dit.
Simen håpet det var mulig å komme helt på toppen av de øverste klippene.

Porten til parken, 11. september. 10-årsmarkering for angepene.

Gutta langer ut. Innledningsvis i kratt oppover et lite dalføre. Stien er god.

Spennende! Vi oppdager en tarantell på stien. De neste fem minuttene er naturfagtime. Vi står på noen meters hold og ser dyret luske rundt.

Den er like stor som hånda mi.

Film av spetakkelet.

Oppover i dalsiden. To frittstående søyler foran Simen.

Aksel ser langt.

Stien er bygget opp i et fantastisk terreng.

Vi blir små under klippene

Kort rast på svaberget. Vi deler litt sjokolade.

Landskapet er et eventyr.

Vi går videre mot toppen. Guttene fører.

Aksels hobby er å stikke pinnen sin inn alle muse-hullene han finner i stien. De er mange.

Bakover. Stien er tydelig.

Plutselig skvatt Aksel til. Enda en tarantell. Han tråkket nesten på den. Jeg løftet Aksel opp på armen og gikk i en bue rundt krypet.

Vi runder skaret på toppen. Klippen bak er et fristende mål.

Simen sitter på toppen.

Like ved. Enda en klippe som må klyves. Simen går utpå kanten. Heldigvis er steinen ru og gir godt feste.

Rasteplass ved stidelet på toppen. Oppoverbakkene er unnagjort. Vi tar stien bak til høyre som traverserer klippene på toppen. I dalbunnen, midt i bildet, ligger parkeringsplassen.

En 5 meter høy søyle ved stien.

Flere punkter var temmelig utsatt. Fint med rekkverk.

Stien tråkler seg i sikksakk mellom de store klippene på toppen.

Bratt opp et sva.

De store topp-klippene lot set ikke klatre. 20-30 loddrette meter. Simen var bittelitt skuffet.

Noen passasjer er trange. Jeg må ta av sekken og gå krokrygget.

Fjellgeiter. Ungene er langt foran.

Simen foran en typisk pinakkel.

På vei ned igjen. Bak oss tårner fjellet.

Enkelte av formasjonene var spesielle.

Halvveis nede har de laget bro over en dyp kløft. Aksel er først over.

I enden av brua er en tunnel, kanskje 30 meter lang.

Simen undersøker en klippe med et digert hull.

Midt i.

Nesten nede.

Nede ved bilen igjen. Vi setter oss på en benk og ser opp i bergene. Hele dagen har vi tilbragt i dette området. Absolutt en av de flotteste dagsturene så langt. Overhodet.

Suksess. Slitne, trøtte og småsultne. Vi belønnet oss selv med å spise ute.

Middagen var en feiring av det tradisjonsrike amerikanske kjøkken. All luksusen på bordet forsvant fort.

Aksel gjør fremskritt

Jeg har dager hvor jeg lurer på om vi har vært litt overmodige med Aksel. Om han har fått litt for stor dose av alt det nye som det å være skolegutt her borte innebærer.

Harry Potter theme day at River school

Han går i klasse med barn som har hatt minst ett år med lese, skrive og skoletrening i Kindergarten, og de fleste i klassen hans fyller nok syv år på denne siden av jul. De jobber med setningsbygging, punktum, store bokstaver. De har staveprøver og små diktater. De skal ha leselekser og lesekvart med "quality litterature". Ukeleksen deres er flere sider med matte, staving, øveord, fritekst-skriving, lesing og andre gjøremål. Det skal føres leselogg.

Aksel hadde knekt bokstavkodene og klarte å lese litt før vi kom hit. Blyant har han imidlertid ikke vært interessert i å bruke noe særlig. iPaden og PC har fristet så mye mer, og skriving har begrenset seg til å plotte inn søkeord som "Supermario" og "slange" på YouTube. Så overgangen har mildt sagt vært stor. Han har jo ikke bare ett fremmedspråk å forholde seg til heller - de lærer også spansk hele klassen.

"Jeg vil heller lukte og smake på en god, amerikansk pannekake enn å gjøre skrivelekser..."

"Det er jo leking jeg er best til!!"

Han elsker fortsatt skolen, rektor og Mrs. Dinsmore. Men lekser elsker han ikke lenger. Han er kjempesliten når han kommer hjem og vil ikke høre om å måtte ta seg sammen enda mer den dagen. Vi har tatt en prat med Mrs. Dinsmore om å ikke presse for mye på slik at alt med skolen blir forbundet med ulyst. Hun var enig i at en reduksjon an leksemengde kunne være greit. Nå skal han "bare" gjøre to A4-ark matte, to med skriving/staving og to med øveord - i tillegg til lesing hver dag.

Mangler ikke på filosofering og tanker og spørsmål om alt mulig

Når alt dette er sagt, så klarer han seg fantastisk bra. Han hadde blitt testet i lesing her om dagen, og fikk 44 av 45 ord helt riktig uttalt. Han kom hjem med sin første staveprøve/diktat. Resultatet ble som følger:

Å stave ord man har øvd på, er én ting. Noe helt annet er engelsk diktat... Tjihi!

Og han har en imponerende progresjon i lesingen sin når man tenker på at han må lære seg hva ordene betyr i tillegg til hvordan de skal uttales! Han gjør faktisk raskere fremskritt enn enkelte av elevene i klassen sin. (Jeg får et inntrykk av det fordi jeg er så heldig at jeg leser med ett og ett barn en gang i uken når jeg er "volunteer" i klasserommet) Bare se her:



Så får vi håpe at ting han lærer seg "feil" dette året fordi han ikke har gått alle gradene, vil gå fort å avlære når vi kommer hjem. Det handler litt om å velge sine fighter, og da er det kanskje bedre å la ham begynne de fleste bokstavene nedenfra enn ovenfra - sålenge han gjør leksene sine og lærer det innholdsmessige...

Den satt!!

Jeg beundrer jammen alt det barna våre får til her borte!

Kosedyr?

Noengang drømt om ekorn som bestevenn?
En snill liten rakker med myk pels, lang hale og godt fjes?

Fine hender. Nesten som våre, bare med vanter.

Her borte har du sjansen. Det kryr av ekorn.

Er du snill med dem, er de snille med deg.

"Hurra!! Han vil være vennen min."
En heldig dame fikk drømmen fra barnedagene oppfylt.