Friday, 23 September 2011

Aksel gjør fremskritt

Jeg har dager hvor jeg lurer på om vi har vært litt overmodige med Aksel. Om han har fått litt for stor dose av alt det nye som det å være skolegutt her borte innebærer.

Harry Potter theme day at River school

Han går i klasse med barn som har hatt minst ett år med lese, skrive og skoletrening i Kindergarten, og de fleste i klassen hans fyller nok syv år på denne siden av jul. De jobber med setningsbygging, punktum, store bokstaver. De har staveprøver og små diktater. De skal ha leselekser og lesekvart med "quality litterature". Ukeleksen deres er flere sider med matte, staving, øveord, fritekst-skriving, lesing og andre gjøremål. Det skal føres leselogg.

Aksel hadde knekt bokstavkodene og klarte å lese litt før vi kom hit. Blyant har han imidlertid ikke vært interessert i å bruke noe særlig. iPaden og PC har fristet så mye mer, og skriving har begrenset seg til å plotte inn søkeord som "Supermario" og "slange" på YouTube. Så overgangen har mildt sagt vært stor. Han har jo ikke bare ett fremmedspråk å forholde seg til heller - de lærer også spansk hele klassen.


"Jeg vil heller lukte og smake på en god, amerikansk pannekake enn å gjøre skrivelekser..."

"Det er jo leking jeg er best til!!"

Han elsker fortsatt skolen, rektor og Mrs. Dinsmore. Men lekser elsker han ikke lenger. Han er kjempesliten når han kommer hjem og vil ikke høre om å måtte ta seg sammen enda mer den dagen. Vi har tatt en prat med Mrs. Dinsmore om å ikke presse for mye på slik at alt med skolen blir forbundet med ulyst. Hun var enig i at en reduksjon an leksemengde kunne være greit. Nå skal han "bare" gjøre to A4-ark matte, to med skriving/staving og to med øveord - i tillegg til lesing hver dag.

Mangler ikke på filosofering og tanker og spørsmål om alt mulig

Når alt dette er sagt, så klarer han seg fantastisk bra. Han hadde blitt testet i lesing her om dagen, og fikk 44 av 45 ord helt riktig uttalt. Han kom hjem med sin første staveprøve/diktat. Resultatet ble som følger:

Å stave ord man har øvd på, er én ting. Noe helt annet er engelsk diktat... Tjihi!

Og han har en imponerende progresjon i lesingen sin når man tenker på at han må lære seg hva ordene betyr i tillegg til hvordan de skal uttales! Han gjør faktisk raskere fremskritt enn enkelte av elevene i klassen sin. (Jeg får et inntrykk av det fordi jeg er så heldig at jeg leser med ett og ett barn en gang i uken når jeg er "volunteer" i klasserommet) Bare se her:



Så får vi håpe at ting han lærer seg "feil" dette året fordi han ikke har gått alle gradene, vil gå fort å avlære når vi kommer hjem. Det handler litt om å velge sine fighter, og da er det kanskje bedre å la ham begynne de fleste bokstavene nedenfra enn ovenfra - sålenge han gjør leksene sine og lærer det innholdsmessige...

Den satt!!

Jeg beundrer jammen alt det barna våre får til her borte!


No comments:

Post a Comment