Besøk hos flere bra folk i Minnesota

Håkon har mer slekt i USA. I Minnesota, selvfølgelig! Der bor etterkommere etter utvandrere fra Valdres og Anmarkrudslekta (på Barbro sin side). De har vært veldig flinke til å holde kontakt med sine aner i Norge, og vice versa. I fjor sommer var det et stort slektstreff i Norge. Vi gikk dessverre glipp av det fordi vi skulle reise til USA, men nå har vi fått møte mange av de som var i Norge, her på deres hjemmebane!

Det var underlig å kjøre inn i Minnesota og se hvor sterkt preget av norsk opphav denne staten er. Man har alltid hørt om det og tøyset med det, men det stemmer faktisk. Å høre etterkommerne fortelle enkelt-historiene til de som tok det store skrittet til Amerika, er spesielt. Det er så man i selve landskapet ser for seg Wilhelm Mobergs utvandrer-trilogi og hører Liv Ullman si på sitt noe gebrokne svensk: "Karl Oscar - nu vil jag med åka til Ameriken!"

Velkommen til Vang. Med norsk og amerikansk flagg. De feirer 17. mai. De kårer miss Norway i alle de "norske" statene, og så konkurrerer disse om å bli "the American Miss Norway". De har gode jordbær også. Som i Norge. 

Vi var invitert til Betty, Barbros tremenning, og hennes mann Walt i Nrothfield, Minnesota. To oppegående og utrolig hyggelige mennesker som har viet sitt arbeidsliv til St. Olavs College - som ligger på nabotomta deres, nærmest. Han som filosofiprofessor og hun blant annet som ansvarlig for studenters utenlandsopphold - som det var mange av.

Gode Betty 

Walt med sitt lune smil

Vi fikk en skikkelig omvisning på colleget, og ønsket egentlig å være unge studenter både Håkon og jeg. Lesesalene i Universitetet i Oslo sin Urbygning på Karl Johan ville måtte skamme seg målt opp mot omgivelsene studentene her fikk nyte!

De tok frem et kulespill vi aldri har sett før. Det fenget store og små.

Full konsentrasjon. Aksel og Simen var de beste. Men de trente også mye!

Vi ble for halvannet år siden kjent med en amerikansk familie som hadde gjort det samme som oss, bare i Norge. Det var niesen til Betty og Walt og hennes familie. Mannen hennes var Fulbright-stipendiat i Oslo, og barna, Caleb og Caroline, gikk på norsk skole og barnehage i Oslo. De dro tilbake til Northfield rett før vi dro over hit, og nå fikk vi treffe dem igjen!

Simen og Caleb (9) fant hverandre med en gang tross tre års forskjell. Simen fikk også overnatte hos dem.  

Caroline (6)

Sist Aksel og Caroline snakket sammen i Norge, kunne han ikke noe engelsk, men hun kunne litt norsk. De lekte bra sammen likevel. Nå snakket Aksel flytende engelsk, og hun nektet å snakke norsk. Jeg tror de begge var fornøyd med det byttet.

Mye sprell og stup i bassenget

Caroline var skikkelig uredd!

Kelly

Vi storkoste oss ved bassengkanten i hagen til Betty og Walt, Det var varmt i været, og det eneste rette stedet å være mye av tiden. Ungene syntes det var deilig å slippe å være turister, bare kunne leke, slappe av, slå av en bra prat med Betty og Walt og de andre og gjøre det de hadde lyst til. 

Fantastisk lego-butikk. Du kunne plukke akkurat de klossene du ville i løsvekt - akkurat som godteri!

Men en dag skulle vi opp til Minneapolis og tite litt, og vi skulle besøke enda flere fra slekta. På vei opp dit dro vi innom Mall of America. Et gedigent kjøpesenter med innendørs fornøyelsespark, akvarium, kino og all verdens butikker. Vi tok en rask titt, Simen kjørte en syk berg og dalbane, vi gikk innom Lego butikken og Helene kjøpte noe på salg på Victoris Secret. Kjapt og effektift lite inntrykk av gigantomania som kanskje bare finnes her borte. 

Joann og Paul - foreldre til Linnae som har undervist engelsk i Polen i noen år. Joann er også niese til Betty.

Vi gikk en fin tur langs en elv med fossefall. Den rant til slutt ut i Mississippi. Helene vasset i selveste stor-elva.

Helene dypper bena i Mississippi

Betty og Walt på kjøkkenet. Samarbeidet var vel definert og raffinert opp gjennom mange år ;-)

Betty og Walt lagde så deilig mat! Vi har ikke vært så godt vant hele tiden på turen, og barna har egentlig ganske raskt gått lei av fast-food og annen restaurantmat. Så det var en dobbel velsignelse å få spise hos Stromseth-familien. Vi hadde også gleden av å spise hos deres sønn, Jim, og kona Laurie, i Washington DC en ettermiddag da vi var der. Da fikk vi treffe søsteren hans med familie også. Masse interessante mennesker på en gang!

Jim - utsøkt kokk. Han driver catering i Washinton DC og er fast leverandør til blant annet Clinton-familien. Jane, hans søster, fortalte at han også var fast leverandør av inside-news....

Simen koser seg med Walts gode vafler til frokost!

Tid for å takke for samværet! Caleb er med.

Helene satte stor pris på at B & W spurte av interesse og lyttet til svar. 

Å møte Betty var som å se igjen en god venn. Takk for praten!

Baksiden av medaljen med å treffe så mange bra folk, er at man må si farvel til alle. Så mange steder man kunne ønske seg å tilbringe masse tid, og så mange mennesker man gjerne skulle ha fått kjenne lenge og tilbringe masse tid med. Men vi får bare være utrolig takknemlige for å ha fått anledning til å treffe dem alle sammen. Så kan vi bære dem med oss videre i hjertene og tankene våre. Og føle oss rike.

Litt Lake Michigan og noe Chicago

Fra Sandusky og Cedar Point satte vi nea mot Chicago, Illinois. Mye av kjøringen foregikk nær grensa til staten Michigan, og vi bestemte oss for å få med en stat til på lista vår.

Vi kjørte litt nordover, hadde lunsj i en sovende badeby langs Lake Michigan, og tok turen ned til den enorme innsjøen. Vi hadde lest om noen store sanddyner vi gjerne ville se, og dyppe tærne i vannet. På vei ned til vannet møtte vi en oppspilt gutt som fortalte at det var store bølger i dag!! Da vi kom ned til vannet, ble det litt antiklimaks. Men det er vel urettferdig å bruke vår Carmel-bakgrunn når man vurderer bølgestørrelse, kanskje.

Håkon er fornøyd når han får vasse i Lake Michigan

Øverst på sanddynene

Deilig å løpe så fort du kan uten å være redd for å falle!

Fra Lake Michigan kunne vi faktisk se Chicago skyline. Det så underlig ut, for vi så bygningene fra midten og opp til toppen. Jeg vet ikke hva slags fenomen det skyldes. 

Chicago skyline fra andre siden av Lake Michigan

Chicago skyline litt nærmere. Sears tower ruver over de andre byggene.

Chicago var enda en imponerende storby. trafikken var enorm her også, og den første byen vi har stått i mye stillestående kø. Men det gir tid til å identifisere hvilke bygninger som er hva.

Millenium park. Høyttalere over gresset bringer lyd fra orkestrene som spiller nederst i bildet. Imponerende.

Enda en gang får vi se en by vi bare har lyst å se mer av. Den ligger langs den store Lake Michigan og har en vakker promenade langs vannet. Den har store, flotte parker som man kan bruke mye tid i. Vandring i bygatene er også flott, med t-bane som går over hodet på deg og flotte bygninger. Vi måtte - igjen - foreta et utvalg. Gutta var ikke veldig inspirert til å ta enda en storby under føttene, så vi holdt oss mer i park-omgivelsene. Nydelig vær, orkestere som øvde i friluft, store fontener, is ved vannkanten, god kaffe rett ved - vi hadde det supert!

The Bean. Sett den på film. Nå har vi tatt på den og utforsket den også.

Bilde opp i taket.

Enda et bilde opp i taket..

Promenaden langs innsjøen

Iskrembu. Solgte velsmakende is og spilte bra musikk.

Grant park. Aksel lar seg fascinere av fontener fortsatt.

Cedar Point - hakket bedre enn Tusenfryd...

Cedar Point heter en av Amerikas største fornøyelsesparker. Den ligger nærmest ute i vannet i Lake Erie i Sandusky, Ohio. Og når noe er av det største i Amerika, er det riktig svært! Vi tok turen som en slags "pay-off" til barna etter alle monumentene i New York og Washington DC.

Stor park med flott beliggenhet

Selv om Håkon var febersyk med forkjølelse, insisterte han på at vi skulle være der helt til unga gikk lei. Det tok omtrent ti timer... Men moro var det, og et utrolig utbud av ulike ting med fart og kraft!

Feberen synes ikke akkurat her. Håkon har motet seg opp til å bli med Aksel i huskene. En favoritt for Aksel.

Det var selvfølgelig Helene og Simen som tok de fleste turene, men vi var da med litt vi voksne også. Håkon kjørte huskene med Aksel, og før vi dro, følte han seg modig nok til å ta en moderat berg- og dalbane. Aksel turte såvidt et par ting dersom vi var med, men etter en tur med anstand, tok han gjerne fem alene. I barneavdelingen.

Millenium Force- Det gikk loddrett kanskje 100 meter ned etter toppen.

Millenium Force heter en av de råeste berg- og dalbanene. Ungene overtalte med til å ta den som noe av det første vi gjorde før køene ble for lange. Den var skremmende i fart og høydeforskjell. Da synet mitt bokstavelig talt holdt på å forsvinne fordi det gradvis svartnet, måtte jeg minne meg selv på å puste for ikke å besvime oppi der. Det er det verste jeg har vært med på, og jeg var kurert for mange timer fremover.

Helene og Simen tok denne hvor du henger under skinnene, og sa det var en behangelig og morsom opplevelse.

En av de ingen av oss tok. Du skytes i full fart opp på toppen og så spinner du ned igjen. I bare 200 km/t....

Giga-hammer. Det var liten kø, men ventetiden for H og S ble lang. Det måtte rengjøres etter en som spydde under turen foran dem... Rart det ikke skjer oftere!

En pust i bakken. Det var varmt!!

Ungene overtalte meg til en siste tur i denne. Ingen av oss visste at den skjedde stående. Med loop. Aldri mer, sier jeg!

Aksel tørker seg i sola etter å ha løpt i fontenen. Forbipasserende var litt undrende til den liggende gutten. 

Nå får vi se om ikke det årlige maset om Tusenfryd stilner litt etter dette...

Slekta i New Jersey

På Dag sin side har vi en del slekt som holder til i New Jersey. Vi valgte tidlig at denne turen skulle handle om mer enn å bare se steder - vi skulle også treffe mennesker. Mennesker vi har en tilknytning til. En blanding mellom å sove på hoteller og å besøke bra folk, ville være supert. Jeg tror det ville blitt ganske slitsomt å skulle bo på mer eller mindre kjipe hoteller/moteller i flere uker. Og for ungene har det vist seg å være en suksess. For det er så mange bra mennesker vi har møtt! 

Aksel og Greg ordner bra kaffe til frokost

Første paret vi besøkte, var Megan og Greg i New Jersey. Det var faktisk på vei ned til Washington DC. Megan er datteren til Bob, Dags fetter, som er født og oppvokst i USA. Megan giftet seg i jula med Greg. De har et stort hus med svømmebasseng og boblebad ute i hagen. Det var deilig etter mye turistaktiviteter! Greg viste seg også å være den mest lekne voksne de har møtt noen gang, så det var vanskelig å få ungene til å dra igjen. Bare løftet om at vi skulle treffe dem på vei tilbake igjen, var godt nok.

Alle utenom mamma bader på kvelden. Stor badeball! 

På vei opp igjen fra DC dro vi rett til Beth og Bob (Dags fetter). De bor også i New Jersey, og hadde invitert oss til å bli noen dager og møte flere fra slekta. Utrolig hyggelig!

Beth og Bob utenfor huset sitt i Newton, New Jersey

Aksel viser med maten hvilken dag det er i dag!

Aksel fylte 7 år 11. juni. Det skulle feires på vår bryllupsdag - den 10. juni. Men den var det ingen som visste om. Men Aksels dag visste mange om! Han ble feiret hele dagen til ende - på alle stedene vi skulle være den dagen.

Håkons tremenning Kaja, og hennes mann, Peter

Dags har en annen fetter i NJ - Tore (broren til Bob). Han har flere barn, men det var Kaja vi kunne treffe fordi hun bodde i nærheten. Hun og mannen Peter inviterte oss alle til bursdagsfrokost.

Sånn kan man bo som nyetablert i New Jersey

Aksel fikk kakae med seks lys på syvårsdagen. De hadde ikke fler. Men han fikk blåst!

Kajas sønn Simon likte kaka på flere måter

Helene med lillebroren til Simon

Mor og minstemann

Så var vi invitert til Greg`s familie. det var nemlig ikke bare Aksel som hadde bursdag denne dagen - det hadde Greg også! Tenk å møte en kar som du liker kjempegodt, som leker og tuller med deg og som du til slutt blir så venn med at du lar ham få knyte skoene dine for deg! Noe bare mamma har fått lov til frem til da. Da må det være ekte gutte-vennskap! Aksel fant det med Greg, og attpåtil hadde de bursdag på samme dag! Vi dro på bassengfest...

Syv-åring med pool-party

Beth med ett av barnebarna, den yngste til Karen (datteren hennes og tremenningen til Håkon)

Greg får leker til bursdagen sin. Ikke rart han er favorittonkel! Megan ser på.

Bursdagskake inntas. Opptil flere av dem.

To av hovedpersonene - Greg og Aksel

Simen prøver å slå hull på Pinata-en.

Takk for at vi fikk møte alle disse bra menneskene!