Devils Tower

I en øde avkrok i det nord-østre hjørnet av Wyoming står Devils Tower. Et merkelig fjell, omtrent som et melkeglass opp-ned. På nært hold blir det enda merkeligere fordi hele fjellet er laget av store søyler. Massevis av søyler tett-i-tett. Selv husker jeg fjellet dukket opp i filmen over. Et passe sted å møte folk fra verdensrommet.

Rundt en sving, og plutselig dukker den opp.

Litt nærmere.

Helt oppunder. Toppen er nesten 400 meter høyere enn oss.

Aksel med fjellet i ryggen kikker utover åslandet.

Parkvesenet har laget en asfaltert (!) vei rund hele fjellet. Kvartveis rundt setter Helene og Aksel seg ned i stikanten. Vi andre fortsetter litt til.

Vi får øye på klatrere i veggen. Skikkelig fjellsprekk-klatring. Granitt-søylene som lager tårnet blir store  på nært hold.

Simen finner en diger kikkert og holder øye med de modige folkene der oppe.

Vi snur og finner våre venner på den samme steinen. De hører på musikk.

Høyt der oppe, helt oppe mot toppen, er det et eldorado for store fugler. Det kryr av rovfugl som seiler rundt på oppdriften i veggen.

Det er mye dyr i de amerikanske parkene. De er litt mindre sky enn sine norske slekninger.

Sistemann vi sier farvel til før vi reiser videre mot Yellowstone. En prærie-hund omtrent så stor som et marsvin. Det vrimlet av de artige skapningene.

Mount Rushmore og Crazy Horse

Parkering ved Mt. Rushmore. Aksel er godt installert i det bakerste setet og bruker litt tid på å grave seg ut fra dyner, puter og spillmaskiner.

Jeg forestilte meg en liten parkeringsplass med en kort grusvei opp til fjellet hvor vi kunne se steinhodene. Slik er det ikke.
Det er svære parkeringshus oppe i åsen. Inngangspartiet er monumentalt og flott.

Det var forseggjort. Pillarer med enkeltstatenes flagg og inngravert datoen de ble del av unionen. Helene gjenkjente en del datoer fra historietimene sine, og kunne fortelle om bakgrunnen. Aksel hadde lopper i blod og var lite poseringsvillig.

Gjensyn med Abraham Lincoln etter Washington DC.

En populær plass.

Et lite stykke unna ligger Crazy Horse Monument, et slags indiansk motstykke til Mt Rushmore.

Det er veldig uferdig, men vil til slutt forestille høvdingen til hest. De har en vei å gå. Bare halve ansiktet er utført. Får de det til, blir det imponerende. Stedet for øvrig var organisert som et museum og turistshop - mye mer kommersielt enn Mt. Rushmore. Artig å ha vært der.

The Badlands i South Dakota

Mot slutten av det store slettelandet ligger Badlands.

Mye hard leire som er vasket ut i årenes løp.

Fantastisk plass for klatring. Noe av leiren er hard som stein, men mange steder er den helt løs.

Bakgrunnen ser ser nesten ut som en kunstig filmkulisse

Etter et par timer med kjøring, spasering, klatring og balansering er det farvel til Badlands og vi reiser videre mot Rapid City, Black Hills og Mt Rushmore.

Prærien

Å krysse Amerika i nord betyr mange, mange timer på prærien. Strengt tatt kalles hele det indre lavlandet for prærie. Alt mellom Appalachian og Rocky Mountains. Endeløse sletter hvor det meste er jordbruksland.

Men et stykke vest for Iowa, inne i Sør-Dakota, slutter det intensive jordbruket, og beiteland tar over. Det jeg tenker på som den egentlige prærien.

De aller fleste har etterhvert kjørt på på amerikanske motorveier. De er fabelaktige og gjør det mulig å krysse hele stater på få timer.

 Til slutt kommer fjellene i vest til syne. Noen tusen kilometer med flatlands-kjøring er forbi.